Gener, miljø, kaos

“Er jeg styrt 70% av gener og 30% av miljø? Eller omvendt?” drøftes det i serien Hjernevask. Teoriene som Hjernevask og andre populærvitenskapelige tolkninger legger til grunn for debatten, tar for gitt at når vi en dag helt nøyaktig forstår hvordan genene putrer og går og hvordan miljøet manipulerer våre valg, så kan vi forutsi ditt komplette liv.

Kanskje jeg er en automat?

I artikkelen “Den som lever” (Morgenbladet 16.april 2010) beskriver Lindholm (biolog og forsker ved Niva) at epigenetiske prosesser til og med endrer våre gener, at gener slåes av eller på som følge av kulturelle, stressmessige eller andre påvirkninger, ja, våre tanker kan influere på genetikken.

Dagens biologiformidling sliter fortsatt med arven fra syttitallet, da de fleste trodde at «vår skjebne ligger i genene» og at «vi er overlevelsesmaskiner for gener». Men gener er ikke slik. Organismer er resultatet av hvordan de selv, forfedrenes levekår, lokalhistorie og kulturelle kontekst, omgivelsenes egenart, sykdommer og symbionter har aktivert, regulert eller deaktivert eggcellens DNA, i et vedvarende symfonisk spill som får Matteuspasjonen til å blekne og som vi fortsatt strever med å finne en passende terminologi for. Men summen av alle disse prosessene, som gjør at det befruktede egget ikke forblir et egg, men modelleres frem til en differensiert organisme i spennet mellom DNA, omgivelser og kultur, kalles for epigenetikk. Gjennom epigenetiske prosesser smis arv og miljø sammen til en helhet som gjør det meningsløst å spørre om den prosentvise fordelingen av de to.

Også Gunnar Houge føler seg kallet til å rydde i den forenklede TV-genetikken i sitt “Lynkurs i arv og gener” (Aftenposten 9.april 2010):

Genetikk er ikke deterministisk! Det er en misforståelse at «fasiten ligger i genene», det vil si at det kun er genene dine som bestemmer hvordan du er eller blir. Samtidig som jeg er enig i at genetikken har stor betydning for eksempelvis adferd og intelligens, vil jeg påpeke at utfallet i det enkelte tilfellet ikke er gitt av en slags enkel biologisk formel med foreldre på den ene og barnet på den andre siden av likhetstegnet.

Når hverken arv eller miljø er så deterministiske som vitenskapens “Se og hør” presenterer dette som, reiser spørsmålet seg: Hvor frie er vi da egentlig på tross av arv og miljø? Og i tilfelle det finnes en flik av egenvilje, egenidentitet med en viss frihet hevet over arv og miljø, hvem er det da egentlig som besitter denne friheten?

Hvert døgn av ditt liv er fylt av millioner av veivalg. Hvert minutt velger vi det ene eller andre, reagerer på den ene eller andre måten, prioriterer ditten eller datten, føler mer for slikt eller for sånt, snur oss hit og ikke dit. Hvert minutt i vårt våkne liv kan potensielt sett forandre resten av vår biografi. Ja, fra morgen til kveld stilles vi overfor valg, prioriteringer, muligheter som ikke ville ha oppstått om utfallet av våre forutgående valg hadde blitt annerledes. En million, ganger en million, ganger en million osv, dette er skyen av mulige røde tråder vårt liv ville kunne forløpt etter. At du ser en overskrift, et ansikt, en fargeklatt på et tapet som får deg til å stusse eller assosiere det ene eller det andre, er selvsagt fullstendig ubetydelige hendelser hver for seg. Men de kan gi stimuli som innebærer potensielle, uforutsebare avvik fra vår bevisste plan. Derfor fyller vårt livsløp kravet til definisjonen av kaos:

Chaos theory is a field of study in mathematics, physics, economics and philosophy studying the behavior of dynamical systems that are highly sensitive to initial conditions. This sensitivity is popularly referred to as the butterfly effect. Small differences in initial conditions (such as those due to rounding errors in numerical computation) yield widely diverging outcomes for chaotic systems, rendering long-term prediction impossible in general. This happens even though these systems are deterministic, meaning that their future behaviour is fully determined by their initial conditions, with no random elements involved. In other words, the deterministic nature of these systems does not make them predictable. This behavior is known as deterministic chaos, or simply chaos. (Wikipedia 4.6.2010)

På tross av de deterministiske genene (som altså kanskje ikke er så deterministiske likevel), og på tross av miljøet som enkelte forskere trodde var så veldig deterministisk, er våre liv altså komplett “unpredictable” på en slik måte at butterfly-effekten kan slå til millioner av ganger til dagen og gi livet en fullstendig ny spin off.

Jeg gjenoppfrisker derfor teorien som nærmest var glemt de siste hundre årene: at livet er determinert av gener, miljø og av ditt jeg som styrer kaoset målbevisst ved hjelp av sommerfugleffekten på tross for ditt arv og ditt miljø. Kirkegjengeren kaller dette for “uransakelige veier”, den østlige filosofi eller antroposofene, kaller dette mulighet for “karma”, den vanlige kvinne og mann kaller det for “skjebne”, materialisten kaller det for “pussige sammentreff”. Uansett hva du tror på: det trengs ikke mer enn et vingeslag fra en sommerfugl for å endre tilstanden i kaos.

Jeg er ikke fyren man støter på på alternativmesser, jeg tror ikke at ånder kan flytte bord eller at man kan knipse et fotografi av auraen. Kornsirker, kjøss meg bak. Jeg mener bare at vi må stikke fingeren i jorden:

• enten er vi viljeløse automater, fullstendig underlagt arv, miljø, tilfeldigheter – da er jeg en automat
• eller så er menneskets opplevelse gjennom tusener av år, nemlig at mennesket egentlig er usynlig og forvalter en biografi på tross av fysiske lover gjennom kaos, en korrekt opplevelse.

Det er vanskelig å tenke en mellomting. Hva skulle det vært???