Er høflighet viktigere for parkeringsdamene i Stavanger, enn at vi får greie på de regler vi bøtelegges etter? Eller kan vi nå anse det som endelig bevist at parkeringsselskapers kjernevirksomhet er å spre uhygge?
Her har vi et stykke god underholdning fra virkeligheten:
Når man henvender seg til Stavanger Parkering med ønske om å få greie på parkeringsopplegget i en gitt bydel for å unngå bøter, og når man da får beskjed om at parkeringsselskapet ikke disponerer oppdatert informasjon, så må man for all del ikke lette på trykket med et uhøflig “drit og dra” eller lignende!
Åshild Iren Lomeland Ravndal, jurist (sic!) og avdelingsleder, tar arbeidet sitt nemlig svært, svært så alvorlig! Når du kommer med en frustrert kommentar, tar hun seg møyen med å spore opp din arbeidsgiver for deretter å sende en “orientering for å vise hva som kommer av mail til oss fra en av deres ansatte”.
Stavanger Parkering er et kommunalt foretak, men kommunens service-sjef uttaler at man aldri bisler til utenforstående: “Slik praksis er ikke i tråd med kommunens regler. Aldri! Dette er en helt ny problemstilling. Kontakt med arbeidsgiver tar vi i verste fall hvis våre ansatte blir truet på livet!”
Datatilsynet humret også: “Når et parkeringsselskap legger opp til e-post kommunikasjon med sine kunder har de en forpliktelse til å sørge for informasjonssikkerheten i forbindelse med dette. Det kan se ut som dette parkeringsselskapet har rutiner som ikke er i tråd med personopplysningsloven med forskrift.”
Huff da, Åshild!
- Les også: Uniform som dop
Diskusjon
Ingen kommentarer så langt.