”UENDELIG MER NØDVENDIG ENN ALT DET VÅSET SOM I DAG FYLLER UNDERVISNINGEN…!”

Mange elever klarer ikke å fullføre videregående, politikere konkurrerer om å være først og best med fancy reformer, erfarne pedagoger klager over oppstykket kunnskapsformidling og mangel på et estetisk og dannelsesmessig perspektiv i utdanningen. Hva ville reformpedagoger fra forrige århundre sagt om dagens skole i dag?

*

I den såkalte Kvalitetsreformen ble høyere utdanning effektivisert. Studentene skulle bli like kloke på fem år som på tidligere seks eller syv år. ”Dette forutsetter […] at en ser bort fra betydningen av faglig og menneskelig modning i studietida, særlig med tanke på evnen til å gjennomføre et selvstendig stykke forskning til slutt.”[1] Formen studiene nå er organisert i omtales som ”opphakket”, slik at forståelsen av sammenhengene på tvers av kursene og mellom disiplinene lider, uttaler Jostein Gripsrud, Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Seksårsreformen er bygget på den samme tankegangen og det samme dannelsesidealet: Jo før og jo raskere vi kan putte tilstrekkelig faktakunnskap inn i hodene på folk, desto bedre. Men heller ikke å senke skolestart med ett år, har gitt økt kvalitet på læringen: ”Resultater fra internasjonale undersøkelser som PISA, PIRLS og TIMSS viser […] ikke noen tydelig forbedring i norske elevers lese- og realfagskompetanse etter innføringen av tiårig skole.” uttaler Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, som var forskningsleder for Program for evaluering av Reform 97 for Norges forskningsråd.[2]

Etter Margreth Olins film ”Barndom” har pedagoger, foreldre, lærere, kommentatorer gått mann av huse for å bekrefte: læring, og det å bli en moden samfunnsborger, har flere fasetter enn bare å tilegne seg boklærdom på raskest mulig måte.

Finnes det prinsipielle forskjeller mellom læring og formidling for seksåringer og for voksne studenter? Hva utvikler vi gjennom den ene eller den andre aktiviteten?

Underviser man i en steinerpedagogisk tradisjon, lurer man bestandig på: Hva ville han som grunnla vår pedagogikk ha sagt om dette tema? Kunne han i det hele tatt mene noe om dette i 1919 som kan kaste lys over problemstillingene som vi er stilt overfor i våre dager?

Steiners tekster er ikke alltid lette å tolke med dagens begrepsapparat. Men det er tydelig at han hadde andre planer for Waldorfskolen, enn våre politikere har for dagens skole: ”Der, i denne alderen[3], bør alle de tingene behandles som jeg her velger å kalle for verdensanskuelsessaker[4]. Herunder regner vi historie, geografi og alt det som går på naturerkjennelse – men hele tiden i relasjon til mennesket, slik at mennesket etterhvert kan erkjenne mennesket utfra verdensaltet.”[5]

Han forestilte seg en undervisning, særlig på videregående, som ikke utelukkende var faktarelatert, men som så relasjoner, drøftet betydning, vurderte verdier og koblinger til menneskelig kultur. En person som kan det meste om årstall og navn i forbindelse med andre verdenskrig, eller om Dostojevskijs litterære verk, vil selvsagt være vellykket, målt med dagens kunnskapsmålestokk, og kan følgelig gjøre det godt på prøver. Men barn som har latt seg bevege av spørsmål om etikk, godt og ondt, eller av en debatt om fri vilje og humanistiske verdier i forbindelse med undervisningens problemstillinger i historie, litteratur eller naturfag, vil i tillegg gå ut i livet med en dannelsesballast som ikke vektlegges i politikernes programerklæringer.

Steiner kaller denne type undervisning for ”betraktende fag”. Her møter vi verden med et annet blikk enn med det blikket som bare kan telle og veie. Slik undervisning involverer og engasjerer på mange nivåer.

I andre foredrag utvikler Steiner hvordan denne form for undervisning påvirker menneskets vilje: ”Man må se at det som bare virker på intellektet og hukommelsen, det som man bare har forstått med intellektet, bare virker på den reflekterende erkjennelsen. Man må forstå at man ved å redusere alt til innholdsmessig reflekterbare fakta bare oppdrar mennesket til et distansert forhold til verden. Om man utelukkende underviser på denne måten, vil man få viljesvake mennesker.” [6]

Den berømte hjerneforskeren Matti Bergstrøm støtter Steiners syn på styrkingen av viljen gjennom måten å undervise på: ”Den nåværende lærertypen må erstattes med en ´verdilærer´, […] som sammen med elevene øver å bruke kunnskap for menneskelig sett verdifulle formål. […] Det er nettopp her vi har årsaken til de mange uforutsette problemene og ulykkene i vårt nåværende verdiinvalidiserte samfunn: vi har mistet sansen for helheter og følgelig også for de rette valg. Årsaken ligger for en stor del i vår analytiske innstilling, som vi har lært oss av den vitenskapelige metoden som behersker all skoleundervisning…”[7]

På tvers av dagens politiske idealer ønsker altså Steiner og Bergstrøm å vekke de unge menneskenes vilje, ”utvelgelseskompetanse[8] og engasjement for verden.

Studerer man Steiner eller Bergstrøm, blir man ofte slått av hvilke originale og fullstendig egne tilnærminger disse herrenes uttalelser innebærer. Og vi som trodde at en intellektuell, logisk og faktaorientert undervisning etter kunnskapsministrenes oppskrift var egnet til å skape det beste samfunn…!!! Kan det hende at vi på denne måten egentlig utdanner viljesvake bedrevitere som gjør det bra på nasjonale prøver, men som har et instrumentalisert syn på verden?

Da må vi bare spørre: Ønsket Rudolf Steiner bare å utvikle vilje? Skulle skolen ikke også å oppdra intellektet, realitetsforståelse, dømmekraft og nøyaktig tenkning?

Jo, dette ville han å oppnå gjennom en metode som han kalte for ”Lebenskunde”. Her handler det om de aktivitetene i skolen der vi konfronteres med våre omgivelser og teknologiske, industrielle prosesser gjennom praktisk arbeid – ikke så mye med en intensjon om intellektuelt utbytte eller menneskelig dannelse, men med en intensjon om å la oss forme og korrigere av våre omgivelser og verdens naturlover.

Steiners krav om at læring skal følges av kroppslige, taktile, praktiske opplevelser, sammenfattes i den humoristiske uttalelsen som karikerer hans samtidige elite med stokk og flosshatt: ”I dag finnes det menn som ikke en gang er i stand til å sy på en bukseknapp for egen hånd når det er behov for dette! Slikt er jo hel grufullt! Man kan da virkelig ikke engang uttale noe klokt for eksempel om filosofi, når man ikke har utviklet en viss ferdighet i de enkleste, praktiske gjøremål.”[9] Industrielle prosesser, landbruk, økonomi: dette hørte – i grell kontrast til datidens latinskole – til den praktiske undervisningen som Steiner innførte i Waldorfskolen i Stuttgart i 1919.

Kunne det tenkes at Steiner for eksempel hadde innført IKT som eget praktisk fag, om dette var en teknologi som fantes på denne tiden da det ypperste av kontorautomatisering bestod i stenografi? Ja, det hadde han garantert! ”Bare en reaksjonær ville vendt seg mot å undervise i stenografi…” uttalte han med adresse til de menneskene som opplevde denne traurige øvelsen som bortkastet tid for Steinerskolens elever i en tid da gresk og latin dominerte dannelsesidealet.[10]

Jordnær tenkning og engasjert vilje var noen av ledestjernene for den aller første Steinerskolen i Stuttgart, og Steiners bidrag i dagens debatt om kunnskap og læring ville sannsynligvis handlet mye om hvordan dette kan oppnås gjennom det motsetningsfulle paret betraktende og praktiske fag!

Profesjonalisering innen tekst- og tallbehandling osv, samt programmering, elektronikk og digitalteknikk er således å anse som naturlige ingredienser på timeplanen i en Steinerskole.[11] Men læreplanen følger en aldersmessig progresjon fra brukernivå og ned inn i håndteringen av det tekniske grunnlaget. Ville ikke tekstbehandling forbli en uprofesjonell lek, uten ferdigheter i touch og systematisk bruk av stilnivåer, grunnleggende typografi og forståelse for billedbehandling? Må ikke etter hvert forståelse av datasystemer forankres i øvelser innen programmering? Vil ikke gåten om hvordan programmer kan eksekveres i en elektronisk innretning forbli en i det underbevisste ulmende gåte, om ikke digitalteknikk og elektronikk ble erfart med bakgrunn i matematikk- og fysikkfaget og kjennskap til elektrisitet, tallsystemer og logikk? Kan det forventes av en kommende generasjon å ha innlevelse i de sikkerhetsmessige og etiske utfordringene vi står overfor, uten i alle fall å ha en grunnleggende forståelse av TCP/IP, ISO-modellen, kryptering?

Om våre politikeres tro på tidlig og opphakket intellektualisering av kunnskapsformidlingen i skole og høyere utdanning villa Rudolf Steiner kanskje bare gjentatt sine uttalelser fra 1919: ”Menneskets selvstendige dømmekraft kan først utvikles fra en alder av rundt 14 år. I denne alderen må de tingene pleies i skolen som har å gjøre med den logiske vurderingen av våre omgivelser. […] All undervisning må inneholde slik ´Lebenskunde´. Her må det behandles alt som har med produksjon, handel, industri, teknologi å gjøre. […] Å bringe disse disiplinene inn i skolen er uendelig mer nødvendig enn mye av det våset[12] som i dag fyller undervisningen på dette alderstrinnet.”[13]

 

 

 

 

Noter

[1] Jostein Gripsrud, Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, Morgenbladet 21. juli 2017.

[2] http://barnehage.no/forskning/2017/06/seksarsreformen-20-ar-etter–gi-seksaringene-forskolen-tilbake/#sthash.ZPbcX1CP.YSnBMqkC.gbpl

[3] Uttalt med tanke på ungdomstrinn og videregående

[4] Med dette uttrykket mener an de tingene inngår i vår erfaringsverden og som er underlagt våre tolkninger, slik som natur, vitenskap, litteratur, osv, ikke verdensanskuelse i en religiøs sammenheng.

[5] Steiner, Rudolf, ”Über Volkspädagogik”, GA 192

[6] Steiner, Rudolf, ”Methodisch-Didaktisches”, GA 294

[7] Bergstrøm, Matti, ”Eleven den siste slaven”, 1991

[8] ibid

[9] Steiner, Rudolf, ”Die pädagogische Praxis”, GA 306

[10] Flere teksthenvisninger om ”Lebenskunde”: https://neuelebenskunde.wordpress.com/

[11] Et knippe undervisningsopplegg innenfor IKT presenteres på: http://www.waldorf-it.de/

[12] ”unendlich viel notwendiger als vieles Zeug, das jetzt den Unterricht dieser Lebensjahre ausfüllt”

[13] Steiner, Rudolf: ”Geisteswissenschaftliche Behandlung sozialer und pädagogischer Fragen”, GA 192

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s