Å TENKE APOKALYPTISK

EN DRØFTELSE AV STEINERS VARSLER – MED SIDEBLIKK PÅ COVID-19

Hvis man ikke allerede har vennet seg til å støte på sjokkerende, nye perspektiver i møte med Steiners ufattelige erkjennelseshorisont, vil en foredragstittel som Was tut er Engel in unserem Astralleib[1] selvsagt måtte avføde bestyrtet hoderysting. For et publikum som er fortrolig med Steiners forskning, kan nevnte foredrag imidlertid åpne øynene for interessante kryssreferanser til dagens hendelser.

Før vi drøfter disse, må det raskt gjengis foredragets hovedlinjer.

Etter en innledning om menneskets utvikling og høyere vesensledd, beskriver Rudolf Steiner i foredraget av 9. oktober 1918 i Zürich, at hierarkiske vesener aktivt arbeider frem kimen til en fremtidig utvikling av mennesket. Og dette iverksettes ved å forme bilder i vår astralorganisasjon:

Det som formens ånder prøver å iverksette med oss frem til slutten av jordutviklingen, det må de først utvikle i bilder. Ut av disse bildene skal det utvikle seg en omdannet menneskehet, en ny virkelighet. Allerede i dag danner formens ånder disse bildene gjennom englene. Englene former disse bildene som man kan iaktta med den til klarsynthet utviklede tenkningen. Med denne kan man følge denne bildedannelsen som englene utfører i astrallegemet. I måten disse bildene blir til, ser man at de utformes etter helt konkrete prinsipper. Det ligger krefter i dem som skaper den fremtidige, menneskelige utviklingen. Når man – så merkelig dette høres ut, men man må uttrykke dette på denne måten – blir tilskuer til dette arbeid som englene utfører, så blir man var at det ligger en helt konkret intensjon for den fremtidige sosiale utformingen av menneskelivet på jorden i dette arbeidet.[i]

Nærmere bestemt skal det være tre ulike mål som ligger til grunn for dette billedskapende arbeid i den menneskelige organisasjonen.

Det ene målet er rettet mot det ytre, sosiale liv:

Her [i det første av de tre engel-impulsene som vedrører menneskehetens fremtidige sosiale liv] virker prinsippet at ingen skal finne ro i nytelse av glede, så lenge medmenneskene er ulykkelige. Det er en impuls av absoluttest broderlighet for menneskeslekten, absoluttest likeverdighet av menneskeslekten, rett oppfattet broderlighet med tanke på de sosiale tilstandene i det fysiske liv. […] Det vises hvordan den dypere siden av menneskenaturen kan bli gjenstand for umiddelbar interesse. Ja, det vil komme et tidspunkt som mennesket ikke bør forsove, der det vil motta en impuls gjennom sin engel fra den åndelige verden, en impuls som vil skape en mye dypere interesse for andre mennesker enn man er tilbøyelig til å ha i dag. Denne utvidelsen av interessen for våre medmennesker skal ikke bare utvikles subjektivt, slik som man kan gjøre dette i bekvemmelighet, men med et rykk. På spirituelt vis skal hemmeligheten om hva det andre menneske innerst inne er, åpenbares. Med dette mener jeg noe helt, helt konkret, dette er ikke teoretiske betraktninger: Menneskene vil erfare noe som vil kunne interessere dem hos ethvert annet menneske.[ii]  

På det sjelelige felt skal impulsen virke som følger:

Men så finnes det altså den andre impulsen som styrer englenes arbeid. Denne andre impulsen har ikke bare å gjøre med det ytre sosiale liv, men englene har også bestemte planer for den menneskelige sjelen, for menneskenes sjelelige liv. Når det gjelder arbeidet som har med det sjelelige liv å gjøre, består dette i å forme astrallegemene slik at ethvert menneske skal kunne se noe skjult gudommelig i ethvert annet menneske. Altså: Det ligger i englenes intensjoner at vi i fremtiden ikke ser på mennesket liksom bare som et høyere utviklet dyr etter utelukkende fysiske kvaliteter – hverken i teori eller praksis – men at vi vil kunne møte ethvert menneske med en fullt utarbeidet fornemmelse av at det i dette menneske trer frem noe som gjennom kjøtt og blod åpenbarer seg fra de gudommelige verdensgrunner. Det skal oppnås at menneskene oppfatter hverandre som et bilder hvilke åpenbarer seg fra den åndelige verden, så alvorlig som mulig, så sterkt som mulig, så forstående som mulig – dette blir lagt inn i bildene gjennom englenes arbeid. […] Dette andre vil altså være at den åndelige verden gjennom englene helt uomtvistelig skal vise at Kristus-impulsen, utover så mangt annet, også betinger absolutt religionsfrihet, at bare det er rett kristendom, som også muliggjør absolutt religionsfrihet.[iii]

Den tredje intensjonen som angeloienes arbeid i astrallegemene skal virkeliggjøre, er rettet mot ånden i mennesket:

Og en tredje impuls ligger til grunn for englenes arbeid: nemlig å gi menneskene muligheten til å nå ånden gjennom tenkningen, altså å klare å overvinne avgrunnen gjennom tenkning, og dermed å komme til det åndelige. […] Dette tredje er den ugjenkallelige innsikten i verdens egentlige, åndelige natur.[iv]   

I foredraget blir det så påpekt at mennesket må være våkent overfor dette hierarkiske arbeidet i bevissthetssjelens tidsalder :

Men det er avgjørende at dette [bilde-arbeidet] trenger opp til den menneskelige bevissthet. Bevissthetssjelen må løftes til en anerkjennelse av dette som bare kan oppdages på denne måten.[v] 

Og dersom man tolker disse ordene som et krav om klarsyn, kan man finne trøst i det følgende avsnitt:

Å møte disse hendelsene ved full bevissthet, betyr følgende: I dag kan man studere åndsvitenskap. Den er der. Man trenger sannelig ikke å gjøre annet enn å studere åndsvitenskap. Hvis man i tillegg gjør meditasjonsøvelser, hvis man følger opp dette som er gitt av praktisk veiledning i boken Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener?, så understøtter man denne utviklingen ytterligere. Men det nødvendige skjer allerede når man i dag studerer åndsvitenskap og forstår denne bevisst. Man kan studere åndsvitenskap uten å tilegne seg klarsyn. Ethvert menneske som ikke lar seg stoppe av sine egne fordommer, kan dette. Og når menneskene studerer mer og mer åndsvitenskap, når de tilegner seg begreper og ideer som er gitt gjennom åndsvitenskapen, da vil deres bevissthet våkne til i en slik grad, at visse hendelser ikke forsoves, men foregår bevisst.[vi]

Intensjonene som utgår fra den åndelige verden kan altså enten møtes med uklar bevissthet, eller de kan bli tatt opp mer eller mindre bevisst med en anende forståelse.

Så mye om intensjonene som ligger til grunn for disse engel-aktivitetene. I det videre handler Steiners foredrag om hva menneskeheten kan risikere dersom disse impulsene preller av og finner sin fortsettelse i det uforberedte menneske, i neddempet bevissthet.

Når det gjelder den første av de tre impulsene, altså bildedannelsen som er rettet mot menneskets forhold til det fysiske liv, skal ifølge det siterte foredraget resultere i konkrete ubevisste krefter, dersom intensjonene ikke kan realiseres i det våkne menneske:

For det første ville det bli skapt noe, som mennesket da bare forefinner når det våkner om morgenen. Hvis engelarbeidet var blitt utført i de sovende menneske-legemene, uten at menneskene er til stede med jeget og med astrallegemet, ville det blitt noe som man da bare forefinner, altså ikke gjennom et fritt valg. Da blir dette instinkt i stedet for frihetsbevissthet. Men dermed ville det også bli skadelig.

Spesielt truer en viss instinktiv innsikt i menneskenaturen, i mysteriene rundt fødsel og unnfangelse, i hele det seksuelle liv. Det ville bli en skadelig tilstand. […] Men man kan si: Det som da vil kunne skje i menneskehetens utvikling når man – i stedet for i våken tilstand på den rette måten – på destruktive, skadelige måter, da vil det kunne oppstå visse instinkter som ikke bare ville være et avvik, men som også vil gå over i det sosiale liv. Disse følgene ville forme det sosiale liv på en slik måte som i alle fall ikke ville skape noe broderlighet på jorden gjennom det som da ville komme inn i blodet gjennom seksuallivet, og det ville være instinkt.[vii]

For det andre tilfelle, når intensjonene som gjelder menneskets sjelelige utvikling, ikke kan realiseres i den bevisste menneskeorganisasjonen, beskrives følgende virkning:

Hvis den andre impulsen ikke kan få gjennomslag [..], kan den bevirke følgende: En instinktiv innsikt i visse legemidler, men en skadelig innsikt i visse legemidler. Alt som har med medisin å gjøre, det vil gjennomgå en – i materialistisk forstand – uhyrlig utvikling. Man vil instinktivt forstå helbredende krefter i visse substanser og i visse prosedyrer, og man kommer til å volde uhyre stor skade, men man kommer til å anse denne skaden for å være nyttig. Man kommer til å kalle det syke for friskt, fordi man vil like denne praksis. Man vil ha umåtelig sans for det som kan føre menneskene i retning av det syke. Forståelsen av de helbredende kreftene i visse hendelser, og i visse prosedyrer vil øke, og dette vil komme i en skadelig utviklingsstrøm.  Gjennom visse instinkter kommer man til å lære hvordan man gjennom visse substanser og visse prosedyrer vil kunne frembringe sykdom, eller å la være å frembringe sykdom etter helt egoistiske motiver.[viii]

Når det gjelder den åndelige utviklingen, vil den sovende bevissthet gå følgende vei:

Det tredje som vil vise seg, det vil være at man kommer til å stifte bekjentskap med helt konkrete krefter som – jeg vil uttrykke det slik – som gjennom helt lette impulser, gjennom harmonisering av visse svingninger, å kunne styre store maskinkrefter. En viss styring av det maskinelle, av det mekaniske vesen vil man instinktivt beherske, og hele det teknologiske vil få en ekstrem utvikling. Men denne ekstreme utviklingen kommer til å oppleves som meget tjenlig, og man vil like denne.[ix]

Hundre år før vår tid, skisserer disse uttalelsene muligheten for en dramatisk og pervertert fremtidig utvikling. Det er derfor maktpåliggende å spørre: Finnes det i dag utviklingstrekk i verden som bekrefter Steiners fremtidsbeskrivelser? Er det fenomener i verden i dag, som ennå kke fantes på Steiners tid, men som kan passe til beskrivelsene i det siterte foredraget? Eller må vi avvise Steiner beskrivelser som uforståelige?

«En viss styring av det maskinelle»

Når det gjelder symptomene som oppgis å være en følge av at englene ikke får gjennomslag for den tredje impulsen i det våkne menneske, når vi ikke makter å komme til opplevelsen av det åndelige gjennom tenkningen, kan vi spørre: Har vi i dag kjennskap til spesielle krefter som gjennom harmonisering av visse svingninger kan gi oss tilgang til å kunne kontrollere enorme maskinkrefter? En viss intelligent styring av det maskinelle, mekaniske vesen? Noe som vil føre hele vår teknologiske verden inn i en voldsom strøm som tjener menneskets egoisme noe enormt, og som man vil verdsette?

I dag er vi godt kjent med at den digitale teknologien som gir oss en intelligent styring av maskiner, produksjonsprosesser, transport- og logistikkvesenet, måle- og kontrollsystemer osv, er basert på helt konkrete svingninger.

På det laveste, fysiske nivået i mikrochiper, nettverksledninger, alle typer av dataoverføring og under eksekvering av programvare i mikrochippene av alle slag, transport og bearbeidelse av data som representerer for eksempel bilder, tekst, måledata eller styringskommandoer osv, er basert på vekslende spenninger av – i mange tilfeller – mellom 0 og 3,5 Volt, eller i form av vekslende lyspulser i en glassfibertråd, osv. I trådløs kommunikasjon er disse vekslende av- og på-tilstandene, disse nullene og enerne som representerer bits og bytes, og som databrikkene kan tolke som fotografier, banktransaksjoner, kjærlighetsbrev eller telefonsamtaler…, modulert på elektromagnetiske sinus-bølger[2]. Om man tok seg bryet med å vise i sakte film det som skjer skrittvis under datatransport og eksekvering av programmer i en mikrochip milliarder ganger i sekundet, fra RAM til CPU, over adresse-, data- eller styreledningene, ville det sett ut som et bølgende hav og strømmer som pulserer frem og tilbake.[3]

I teknologiutviklingens baby-stadium, bare kort tid etter oppfinnelsen av telefonen, glødelampen og radioen, altså på en tid der det ikke eksisterte noen som helst ytre tegn som innvarslet utviklingen av det som vi i dag kjenner som digitalteknikk, over hundre år før vår tid, beskriver Steiner – slik som en informatiker vil kunne oppfatte dette – de innerste virkemidlene i digitale maskiner.

Kan man tenke seg et menneske i 1918 som finner mer passende ord og vendinger for å beskrive dagens digitalteknikk? Nemlig som sinnrikt pulserende svingninger som kan få dødt maskineri til å agere intelligent, gjennom så forsvinnende lette foranstaltninger at de kan drives av et bittelite batteri i bukselommen? Digitalteknologi fremstår jo som det diametralt motsatte av datidens uintelligente, støyende maskiner som var basert på dampende kjeler og tonnevis av kull?

Og kunne noen i 1918 ha gitt oss en mer passende spådom om vår tids eksplosjonsartede utvikling av produksjons- og transportvesenet?[4] Hvordan kunne noen for over hundre år siden se for seg hvordan vi i dag ved hjelp av harmonisering av visse svingninger masseproduserer varer robotstyrt[5]? Beskriver Steiner den teknologien som i dag brukes for å produsere, pakke, transportere varer helautomatisert over hele kloden[6]? Selvstyrende biler[7], databrikker som vinner sjakkpartier mot verdensmestre, systemer som varsler været for ethvert sted på kloden to uker frem i tid, skatteberegning for millioner av innbyggere, ansiktsgjenkjenning i sanntid og annen kunstig intelligens som preger vårt dagligliv mer og mer – alt dette er basert på at milliarder av små transistorer åpner og stenger rytmisk og på den måten pumper bølger av bits og bytes gjennom milliarder av ledninger, og som således gjennom lette foranstaltninger, gjennom en viss åndelig styring av det maskinelle, fører teknologien inn i en voldsom utvikling som tjener menneskets egoisme enormt.

Hvem skulle kunne ha gitt oss en mer presis beskrivelse av dagens digitale nyvinninger, enn den som her ble skissert i 1918?

Og er den av Steiner beskrevne sylskarpe maskin-klokskapen dermed det av ham beskrevne resultat av en neddempet bevissthet som er lukket for spirituelle erfaringer?

«Innsikt i visse substanser og prosesser»

Det andre avviket i den menneskelige utviklingen, forårsaket av mangel på våkenhet for de spirituelle impulsene som er tiltenkt vår tid, ble beskrevet som en økt innsikt i en viss praksis og visse substanser innen det medisinske fagfeltet, og som vil kunne resultere i enorm skade – men som man vil anse for å være et stort fremskritt.

Vi må altså undersøkes: Kan man i dag skimte noe i det medisinske fagfeltet som med sin innsikt i de helsemessige virkningene av visse substanser og teknikker går igjennom en enorm utvikling i en materialistisk retning, men som betraktes som en revolusjonerende helsegevinst? Er det noe i de moderne medisinske miljøene der man kaller det syke for friskt, og som man setter enormt pris på? Finner vi et medisinsk felt der man raskt oppdager store muligheter, og som fører den medisinske tenkningen inn i et problematisk farvann? En teknologi som kan brukes til å frembringe sykdommer eller hindre sykdommer etter egoistiske motiver?

Man kan snu spørsmålet: Hvis man tenker seg et klarsynt menneske for over hundre år siden, noen tiår før oppdagelsen av cellenes DNA, en person som i sitt indre ser konturene av det som vi i dag kaller for genteknologi: Hvordan ville vedkommende ha beskrevet dette nye fra sitt ståsted i 1918?

I den grad vi betrakter vårt medfødte arvestoff som en naturlig, sunn del av vår organisme, og med kjennskap til hvordan endringer i vårt arvestoff, eksempelvis gjennom radioaktiv påvirkning, kan føre til sykdom, misdannelser og lidelser, kan Steiners beskrivelse fremstå som et overraskende skarpt fremsyn.

Beskriver Steiner altså den genteknologiske praksisen som vi ser utvikle seg rundt oss i rasende fart? Er genteknologi i så fall et resultat av at vi ser på mennesket utelukkende som et mer utviklet dyr etter rent fysiske kvaliteter? Og kommer dette inn i vår sivilisasjon fordi man ikke har latt seg påvirke av den hierarkiske bildedannelsen som skal føre menneskeheten til en konkret opplevelse av at vi har våre egentlige røtter i en oversanselig verden?

Når fagekspertise i disse dager for eksempel beskriver mRNA-vaksinens virkemåte med begreper som å programmere cellene, at dette gjøres ved å sprøyte inn byggesteiner eller programkode, opplever vi et språk og en tankegang som reduserer organisk liv til ren mekanikk uten noe spirituelt perspektiv. I artikkelen Our mRNA Medicines – The ‘Software of Life’[8] kan vi lese at liv, organismer, helbredelse og naturligvis mRNA-vaksiner bare er et spørsmål om valg av byggeklosser, og at fremtidig sykdomsbekjempelse kan ordnes med en form for software-oppgradering som vi bruker for å fikse våre datamaskiner:

Recognizing the broad potential of mRNA science, we set out to create an mRNA technology platform that functions very much like an operating system on a computer. It is designed so that it can plug and play interchangeably with different programs. In our case, the «program” or “app” is our mRNA drug – the unique mRNA sequence that codes for a protein. […] Generally, the only thing that changes from one potential mRNA medicine to another is the coding region – the actual genetic code that instructs ribosomes to make protein. Utilizing these instruction sets gives our investigational mRNA medicines a software-like quality.

Om manipulering av og med arvestoff er det helsebringende fremskrittet som frir oss fra skavanker og alderdom, eller om den innvarsler en frankensteinaktig kontrollfremtid av ondeste sort som man vil forgude som opplyst og moderne, er altså avhengig av øynene som ser. For noen vil derfor følgende uttalelse, skrevet av fanebæreren for The Great Reset kunne virke som fortellingen om en rosenrød, sorgløs og lykkelig ny verden – for andre vil den samme uttalelsen fremstå som fullstendig rensket for enhver form for spirituelt menneskesyn, og som en beskrivelse av en eugenetisk fremtid som en viss mann med bart ikke en gang hadde kunnet forestille seg i sine villeste og våteste fantasier:

Det faktum at det er blitt så mye enklere helt presist å manipulere de menneskelige genene i levedyktige embryoner, innebærer at vi i fremtiden sannsynligvis vil få design-babyer som har de ønskede egenskapene og som er immune mot helt bestemte sykdommer.[9]

Vel, design-babyer hører kanskje mer fremtiden til. Hva med i dag? Har vi noe av det følgende her og nå? Skadelig innsikt i visse legemidler og visse prosedyrer? En enorm utvikling i materialistisk retning? En innsikt som man kommer til å lovprise som nyttig, men som volder umåtelig skade?

Siden innføringen av de såkalte mRNA-vaksinene er vi blitt advart av medisinske fagmiljøer, nobelprisvinnere, biokjemikere. Og dermed har vi i dag en viss forståelse av hva denne såkalte vaksinen egentlig gjør, og hvorfor bivirkningene er så enormt skadelige: Steiners formulering om de nyttige legemidlene og prosedyrene som gjør umåtelig skade, kunne ikke vært mer presise! We did a big mistake!, hører vi fra faglig hold. Lytt for eksempel på den kanadiske immunologen Ph.D. Byram Bridle som refererer til Pfizers egen dokumentasjon[10], eller lytt til Professor Sucharit Bhakdi[11].

Dr. Michael Yeadon[12], Pfizers tidligere visepresident og Chief Scientist for Allergy & Respiratory, som har arbeidet i 32 år i vaksineindustrien og som nå er pensjonist, gir et sjokkerende dystopisk bilde av det som skjer i disse dager:

But I remind you of what happened in Russia in the 20^th Century, what happened in 1933 to 1945, what happened in, you know, Southeast Asia in some of the most awful times in the post-war era. And, what happened in China with Mao and so on.

We’ve only got to look back two or three generations. All around us there are people who are as bad as the people doing this. They’re all around us. So, I say to folks, the only thing that really marks this one out, is its scale.

But actually, this is probably less bloody, it’s less personal, isn’t it? The people who are steering this … it’s going to be much easier for them. They don’t have to shoot anyone in the face. They don’t have to beat someone to death with a baseball bat, or freeze them, starve them, make them work until they die. All of those things did happen two or three generations back and our grandparents or great grandparents were either victims of this, or they were actually members of it, or at least they witnessed it from overseas. That’s how close we are.

And all I’m saying is, some shifts like that are happening again, but now they are using molecular biology.[13]

Det faktum at hele den pågående pandemien med alle sine følger, er et resultat av kinesisk-amerikansk gain of function-forskning som er finansiert av amerikanske skattepenger[14], understreker på en vill og grotesk måte at Steiners utsagn av 9. Oktober 1918 i Zürich ikke kunne vært mer slående skarpe: Det som unnslapp Pandoras krukke, skapt av representantene for verdens ytterliggående materialistiske menneskesyn, skal nå nedkjempes ved hjelp av en endeløs rekke nye Pandoras krukker, med regelmessige, årlige fornyede mRNA-vaksiner[15]^,[16], og med en endeløs rekke av nye sykdommer og bivirkninger.

Verdesn helseorganisasjon har nå erklært at alle fremtidige vaksiner skal baseres på mRNA-teknologi, at den tradisjonelle vaksinen skal på historiens søppelhaug. Skal vi tro dem som i årtier har arbeidet med menneskets immunforsvar, går vi en dermed en fremtid i møte som passer til Steiners beskrivelse av en materialistisk medisin som er til forferdelig skade:

«Mysteriet rundt unnfangelse og fødsel»

Det som den første av de tre beskrevne bildedannelsesprosessene har som mål, er å forberede en impuls av absoluttest forening av menneskeheten, virkelig broderlighet med tanke på de sosiale tilstandene i det fysiske liv. Og skulle denne impulsen ikke kunne realiseres i det våkne menneske, vil dette resultere i visse instinktive innsikter i menneskenaturen, i mysteriene rundt fødsel og unnfangelse, med hele det seksuelle liv. Da vil det oppstå seksuelle instinkter som har destruktive virkninger som går over i det sosiale liv, som vil virke skadelig i det sosiale.  Det vil da bli sosiale former som i alle fall ikke frembringer noe broderlighet av noe slag, men som vil medføre at man opponerer mot broderlighet.

Kan man ane noe i vårt samfunn som har å gjøre med en ensidig naturvitenskapelig forståelse av fødselsmysteriet, unnfangelse, med det seksuelle liv, og som passer til en slik beskrivelse hos Steiner?

Sammenlignet med 1918 har man i dag selvfølgelig et velsignet mindre tabubelagt forhold til seksualitet, forplantning, kjønnsidentitet og samliv. Med denne frigjørelsen følger det også et nytt syn på muligheten til familieplanlegging og til å avbryte upassende svangerskap. I sin ytterste konsekvens handler politiske debatter derfor ofte om grenseoppgangen for sortering av det ufødte liv. Med tanke på hvilke lidelser et abort-forbud kan medføre, ser vi i enkelte situasjoner og i andre kulturer[17] at abort selvsagt kan være forståelig og nødvendig. Men i dag er man også i stand til å gripe dypere inn i naturens gang ved for eksempel å ta ut kvinnens egg, befrukte disse, vurdere og sortere, fryse dem ned for senere svangerskap, donere dem, eller å la dem gå til grunne. Vi er i stand til å ordne svangerskap hos dem som ikke kan bli gravide på normalt vis, og er det ikke mulig å føde selv, kan surrogatmødre settes til å gjennomføre svangerskapet. Ved mistanke om problemer med fosteret kan man velge å begynne med blanke ark igjen, og blir du gravid i fylla, går det an å kjøpe en angrepille.

Mye av dette er først gjort mulig gjennom innsikt i hormoners virkning. Dette minner om en instinktiv erkjennelse av menneskenaturen, innsikt i sammenhengene rundt mysteriene rundt fødsel og unnfangelse med tanke på sykluser, hormonelle prosesser og de biokjemiske prosessene i fosterutviklingen.

Men påvirker dette det sosiale liv? Kan denne vår mindre tabubelagte utfoldelse av seksualiteten hindre utviklingen av broderlighet, og faktisk forårsake en opponering mot broderlighet i våre samfunn? Eller var Steiner bare et fordomsfylt og puritansk barn av sin tid?

Det er vanskelig å debattere slike spørsmål i vår opplyste tid der kvinnens herredømme over egen kropp hører til selvfølgelighetene hos moderne mennesker. Likevel må man våge å drøfte følgende problemstilling: Hva skjer egentlig med de millioner av avbrutte svangerskap i vår vestlige, rike, frigjorte verden? Er det virkelig helt sikkert at en påbegynt fosterutvikling er en isolert hendelse som ikke involverer en ufødt individualitet?

I det øyeblikk man er villig til å holde muligheten åpen for at et ufødt individ knytter seg til en befruktet eggcelle eller til det voksende foster, åpner dette for helt nye problemstillinger.

Det er ikke fra et politisk eller moralsk ståsted at dette spørsmålet reises. Her reises det utelukkende på et logisk og prinsipielt grunnlag: I det øyeblikk man antar at menneskets individualitet er av oversanselig karakter, og at det knytter seg til et befruktet egg eller foster, kommer man ikke utenom å måtte våge å reflektere over hva som skjer med de individene som blir fratatt muligheten til å fullføre sine påbegynte liv.

I det øyeblikk man regner med muligheten til at mennesket kan ha en oversanselig eksistens, at mennesket er usynlig som dikteren Jens Bjørneboe formulerte, en åndelig vesenskjerne som velger og planlegger sine inkarnasjoner, som drives inn i jordelivet av trangen til å utvikle seg og til å gjøre opp karma, som drives av behovet for å møte de menneskene som det har et utviklingsfellesskap med – og for deretter å bli fratatt muligheten til å fullføre sin inkarnasjon – må man innrømme at slike spørsmål kan stilles.

Man kan i alle fall la seg forundre over den sterke driften hos de hundretusener eller millioner av mennesker som drives av sterke indre krefter til blant annet å risikere sine liv i gummibåter på Middelhavet, som i årevis sitter fast i flyktningeleir uten tilstrekkelige matforsyninger, sikkerhet eller helsetjenester, men som likevel utelukker muligheten til å returnere til et herjet hjemland. Ifølge flyktninghjelpen er det i skrivende stund 70,8[18] millioner mennesker på flukt. Dette er omtrent 14 ganger hele Norges befolkning! Mange av disse menneskene opplever en så enorm, umenneskelig indre trang til å etablere seg i andre regioner, at de er villige til å forlate alt, at de foretrekker å risikere sine liv fremfor å returnere.

Kan det hende at forklaringen for flyktningkrisen ikke alltid ene og alene er krig og konflikt? At at mange av dem som ofte blir ansett for å være lykkejegere, kanskje drives av en ubevisst søken etter noe helt annet? Kan en del av forklaringen for den intense strømmen av mennesker være den ur-dype kraften som får menneskene til å søke de omveier som trengs for å komme til de områdene og de sammenhengene der de egentlig hører hjemme, der de har karma å følge opp?

Hva kan Rudolf Steiner ha hatt i tankene den gangen i 1918 da han så for seg en verden full av det motsatte av broderlighet på grunn av menneskets nye instinktive innsikt i menneskenaturen som har å gjøre med fødselens og unnfangelsens mysterier? En innsikt som ikke bare ville betydd et avvik, men som også vil gripe inn i det sosiale liv, og som vil frembringe tilstander i samfunnet som vil være en opponering mot broderlighet.

Her stilles altså spørsmål om et utelukkende selvsentrert, naturvitenskapelig syn på seksualitet, og blindhet overfor menneskets oversanselige natur, kan være en del av årsaken til de ulike migrasjonskatastrofene. Kan det hende at vestens kriger, vår håndtering av flyktningene, våre stengte grenser, fremmedfrykten og neglisjeringen av tusener av druknende båtflyktninger, gettoer, murer, piggtrådgjerder, sult og nød er de symptomene Rudolf Steiner beskriver i dette foredraget?

Høsten 2020 vedtok FrP å programfeste et krav om null kvoteflyktninger.[19] Er ikke blant annet slike vedtak uttrykk for en opponering mot en grunnleggende broderlighet som Steiner spådde å utvikle seg i vår tid som en følge av at englenes bilde-arbeid i astrallegemet forsoves?

Tidsperspektivet

I foredraget Was tut der Engel in unserem Astralleib finner vi en rekke spor som kan virke noe underlige i formen dersom de skulle være ment som nøkterne saksopplysninger.

Det ene er uttalelsen om det avgjørende tidsrommet der menneskene eksplisitt skal stilles på en slags prøve med hensyn til utfallet av dette hierarkiske arbeid, nemlig bildeformingen i menneskets oversanselige organisasjon. Når skal vi kunne forvente denne testen som skal vise om vi legger merke til virkningene av englenes arbeid i astrallegemet? Hvilket tidspunkt blir anslått for å være det øyeblikk der menneskeheten enten søvndysset slår inn veien ned i en materialistisk sump, eller inn i en spirituell fremtid?

Tolker vi Rudolf Steiners ytringer rett, mener han at denne testen foregår i vår tid.

Men Steiner oppgir ikke dette tidspunktet på en enkel og rett frem måte, slik som det gjøres overalt ellers i foredragsverket. I Was tut der Engel i vårt astrallegeme virker det som om det her er et spesielt anliggende for Steiner å røske publikum opp av en mental dvale.

I foredraget pekes på årstallet på en omstendelig måte i tre omganger. Liksom med tre gong gong-drønn nagles tidspunktet fast på disse ulike måtene: før begynnelsen av tredje årtusen…, og som om dette ikke var nok til å få publikum til å skvette, understrekes det på nytt: det er ikke lang tid som skiller oss fra begynnelsen til det tredje årtusen. Og med en ytterligere repetisjon vekkes de siste tilhørerne til en forståelse av det dramatiske faktum at det avgjørende tidsrommet skal være så nært forestående at noen av de tilstedeværende vil kunne ha muligheten til å oppleve dette selv i løpet deres egen levetid: det tredje årtusen begynner som kjent med år 2000.[x]

Det er altså oppgitt et tidspunkt, nemlig like før år 2000.

Men hvorfor denne omstendelige dramaturgien?

I tillegg finner vi her en annen antikvert formulering:

Det kommer altså et avgjørende punkt der man på en måte kan gå til høyre: Dette krever våkenhet. Eller man kan gå til venstre: Da kan man sove.[xi]

Høyre eller venstre? Hvorfor igjen dette underlige bildespråket? Har vi å gjøre med et villet fingerpek til Matteus 25?

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.

Deretter blir vi presentert for enda et tilsynelatende malplassert uttrykk som nagler englenes arbeid i vårt astrallegeme til omveltningene vi finner beskrevet i den nytestamentlige fortellingen om endetiden:

Et materialistisk sinnelag vil – dersom det en dag kommer en menneskeskadende medisin, fryktelige forvillelser innenfor de seksuelle instinkter, og et vanvittig driv i den ytre verdensmekanisme og i bruken av naturkreftene gjennom åndskrefter – da vil et materialistisk sinnelag jo ikke kunne gjennomskue at man fjerner seg fra den rette sti, akkurat like lite vil man gjennomskue dette, som den sovende så lenge den sover ikke vil legge merke til når røveren kommer for å stjele. Dette vil gå ubemerket hen.[xii]

Den sovende som ikke får med seg når røveren kommer for å stjele? Også denne ordlyden binder Steiners utsagn til Matteus 24, der det blant annet står:

Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.

Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten røveren kommer, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Was tut der Engel in unserem Astralleib knytter dermed en forbindelse mellom samfunnssituasjonen like før år 2000 og varslene som gis i Det nye testamente. I tillegg vises det til at dette har en direkte sammenheng med Kristi gjenkomst i det eteriske.

Steiner er altså nøye med å tidfeste disse begivenhetene til årtusenskiftet.

I foredragsverket finner man gjentatte utgreiinger om de historiske rytmene som ble initiert gjennom aktivitetene av det vesenet som Steiner kaller lammets fiende, bukken med de to horn, Sorat, eller også dyret som apokalyptikeren Johannes skriver om. Ulike steder får vi forklart at dette er et vesen som utviklingsmessig står på et svært høyt trinn, og at det griper inn i evolusjonen i en rytme på 666 år[20]. Blant sentrale historiske hendelser der dette menneskefiendtlige vesen løfter sitt hode opp av evolusjonens strøm[21] og griper inn i historien, nevnes ofte arabismen, kulturen rundt skolen av Gondishapur, den såkalte avskaffelsen av ånden på konsilet i Konstantinopel i 869, og særlig utryddelsen av Tempelridder-ordenen.

Også nazismens terrorvelde nevnes av Steiner helt konkret[22] som en Sorat-dreven impuls.

Når Steiner i foredraget om englenes arbeid i vårt astrallegeme så sterkt og omstendelig gnier inn dette tidspunktet og fremhever en umiskjennelig linje mellom disse hendelsene og dyret hvis tall er 666, er det åpenbart med vilje: Vi skal forstå at det er vår tid Johannes apokalyptikeren snakker om og at vi befinner oss midt opp i et dramatisk veivalg for menneskeheten.

I andre sammenhenger blir dette samme sagt mer i klartekst:

Foran oss ligger nå tidsalderen der vi får den tredje gjentakelsen av 666 år: 1998. Ved slutten av dette århundre vil vi befinne oss ved det tidspunktet der Sorat igjen løfter sitt hode, sterkere enn noensinne, opp av evolusjonens strøm, der han kommer til å vise seg som motstandsmakten mot opplevelsen av den eteriske Kristus, som de menneskene som er forberedt i den første halvdelen av det 20. århundre, vil kunne erfare. Det er bare to tredjedeler av dette århundre, til Sorat på mektig vis igjen kommer til å løfte sitt hode.[xiii]

For Steiner må det ha vært et særdeles viktig anliggende å vekke vår oppmerksomhet overfor dette uhyrlige vippepunktet ved overgangen til 2000-tallet. Slutten på det forrige århundre innledet altså et avgjørende skille. Som om pennen til lederen av milliardærklubben World Economic Forum i Davos, Klaus Schwab, ble ført av usynlige soratiske stedfortredere, formulerte han freidig selv denne apokalyptiske overgangen til en fullstendig ny tidsepoke:

[Corona-pandemien ] … er en turbo-charger for enhver digital virksomhet eller for alle digitale sider ved enhver bedrift. Det vil komme radikale forandringer av en slik rekkevidde, at vi her kan tale om en tidsalder ‚before Corona‘ [b.C.] og ‚after Corona‘ [a.C.]. Disse endringene får en rekke følger, kaskadeeffekter, og de vil fremprovosere uforutsette endringer. På dette viset vil det bli formet en ´ny normalitet´ som vil skille seg radikalt ut fra den som vi nå skal forlate.[23]

Mens Klaus Schwabs soratiske forgjenger Adolf Hitler kamuflerte sine syke impulser ved hjelp av kristelige attributter, nemlig ved å proklamere Das Werk, welches Christus angefangen hat, aber nicht beenden konnte, werde ich zu Ende führen[24], nøyer altså hjernen bak The Great Reset seg med å utrope en ny tidsregning der before Christ og after Christ, blir overgått av den nye, og i hans soratiske blikk mer betydningsfulle markøren for vår nye tidsregning, nemlig før og etter corona, b.c. og a.c. Soldemonen ikler seg kristen terminologi og kristne idealer, og unngår således lett radaren hos de overfladisk troende. Det kristusfiendtlige angrepet på menneskeevolusjonen kommer forkledd som befriende forkynnelse, slik som også Templer-ordenen ble torturert og utslettet i Kristi navn av den katolske kirken.

Det gjelder altså å se dypere enn avisoverskriftene, hvis vi skal være skodd for å forstå det store spillet. Følger vi Steiners gammeldagse språkbilder om røveren, lammene og bukkene, finner vi for eksempel denne konkrete oppfordringen:

Slik ser vi altså hvordan apokalyptikeren kunne forutse alt dette. Han så den sanne utviklingen av kristendommen som en sol-prosess. Men han forutså også grusomheten i utviklingen av soldemonens virke. Alt dette så han for seg. På Mikaels inntreden i den åndelige menneskeevolusjonen ved slutten av det 19. århundre og tilsynekomsten av den eteriske Kristus i den første halvdelen av det 20. århundre, kommer til å følge soldemonens inntreden før slutten av dette århundre. I denne Mikael-tidsalderen som vi lever i, har spesielt de som skal arbeide på det teologiske feltet, i religionen, all grunn til å lære spesielt fra Apokalypsen, altså til selv å tenke og føle apokalyptisk. Det er viktig ikke å bli hengende klistret til utelukkende de ytre hendelsene, men å løfte blikket opp til de bakenforliggende spirituelle impulsene.[xiv]

Å tenke apokalyptisk

Dersom vår tolkning av Steiners hundre år gamle forskning har ført oss inn på et riktig spor, kan vi altså si at vi i de desenniene etter 1998 som vi nå lever i, befinner oss i stormens øye av disse evolusjonsfiendtlige hendelsene som har den intensjon å avskjære menneskeheten fra sin spirituelle utvikling og å umuliggjøre menneskenes konkrete møte med den eteriske Kristus.

Hvordan kan vi da skjerpe våre sanser til å bli i stand til å gjenkjenne smaken av Sorat bak avisoverskriftene og dermed væpne oss mot å bli slukt av manipulasjonen fra dens side? Hvilke tegn kan alarmere oss?

Når vi trenger å gjøre oss kjent med disse kreftene som er navngitt som dyret til apokalyptikeren, når vi trenger å kjenne på karakteristikken til denne soldemonen fra Archai-hierarkiet, som altså er eldre og mektigere enn de luziferiske og ahrimanske vesnene, er det nærliggende å ta en titt på det forrige store gjennombruddet av dyrets onde raseri som herjet vår historie. Tiden som det da kan være aktuell å ta en nærmere titt på, er denne:  

Før den eteriske Kristus kan oppfattes av menneskene på en korrekt måte, må menneskeheten gjøre seg ferdig med møtet med dyret som vil stige opp i 1933.[xv]

Da Hitler entret historiens scene i 1933, hadde han vært en vanlig menig i 1. verdenskrig. Han dugde ikke til å avansere i de militære gradene. Hans regimentsadjutant Fritz Wiedemann forklarte dette slik: Vi har ikke kunnet finne noen som helst lederegenskaper hos Hitler[25]. Historien beskriver en stusselig og forkvaklet mann med koprofile tilbøyeligheter, full av komplekser, uten venner og fremtredende egenskaper – en plaprende besserwisser, en uinteressant, tjenestevillig ordensmann blottet for driv. Midlertidig blindet av en britisk sennepsgass-granat den 13. oktober 1918, fremstår han imidlertid forvandlet og med helt nye evner. I Mein Kampf beskriver han denne hendelsen som en oppvåkning: Og jeg bestemte meg for å bli politiker!

Fra da av oppleves denne usynlige østerrikeren oftere og oftere som forvandlet. Hans fremtoning blir av tidsvitner til tider opplevd som demonisk, talefør, fengende, med glødende øyne og forvrengte ansiktsuttrykk. Da kunne han og andre besatte i hans følge opptre med en enormt suggererende kraft. Han var i stand til å forvandle frustrerte folkemasser til nærmest religiøst oppløftede, euforiske menneskehorder som så i ham en århundredets karismatiske frelserskikkelse:

Han begynner å prate sakte, og med en lett tenor-stemme. Men etter hvert – et kvarter senere – bryter det frem av ham som bare kan beskrives som at demonen snakker gjennom ham.[26]

En side av denne demoniske kraften er evnen til å kunne begeistre og forføre massene og mediene. En tvingende kraft egnet til å manipulere og styre, til å skape euforisk fascinasjon for enkle løsninger, til å forvrenge virkelighetsbildet, til å la oss se bort fra alternativer, til å sette alt på et kort. Det var dette rungende Ja! den 18. februar 1943 i Berliner Sportspalast da Goebbels ropte ut spørsmålet: Wollt ihr den totalen Krieg?, og som fikk massene til villig vekk å stramme inn livreimen ytterligere, til å stenge 100.000 restauranter og klubber i denne overdådige ´dugnaden´ overfor den erklærte fienden i Øst[27].

Er dette den samme blinde euforien vi i dag kan fornemme i pauserommene på jobb, eller i de latterlig forenklede fremstillingene i mediene[28]?  Det er i dag bare ett halmstrå, ett middel, én løsning, ett eneste håp som avtegner seg i horisonten som kan redde oss. Den overveiende majoriteten av befolkningen aksepterer momentant uutprøvd genteknologi fra bøtelagte og svindeldømte multinasjonale milliardselskaper, legger sine liv i hendene til teknokrater i hvite frakker, og stoler blindt på at dette er den absolutt eneste løsningen som kan frelse menneskeheten fra en forferdelig pinefull kvelningsdød. Ett eneste middel – og alt vil bli bra igjen, ett eneste tiltak som vil gi oss borgerrettighetene tilbake, det eneste som kan gi oss muligheten til å dra på de årlige sydenferiene igjen. Duger ikke lenger immunsystemet?[29] Og kan flokkimmunitet plutselig kun oppnås med en sprøyte[30]? Fra nå av gjelder det å redde og forlenge liv – om det så bare er med noen få dager eller uker: Vi starter med å vaksinere beboere på sykehjemmene og forsetter deretter med de som er 85 år og eldre, før vi går trinnvis videre på prioriteringsrekkefølgen.[31]

Pinlig hysteriske selfier dukker opp på Facebook når noen har klart å gripe tak i redningsplanken fra industrien, eller når man har vunnet gullrekken i form av tilbud på en prioritert plass i vaksinekøen.

Kritisk debatt, undersøkende journalistikk, glede over livet, tro på egen helse – alt dette har veket for en eneste, en siste og alternativløs ting: euforien over den reddende injeksjonen.

Selvsagt har vi rundt oss også mennesker som graver, spør og leser forskning. Disse finnes. Men du finner dem ikke lenger på pauserommet på jobb, og deres spørsmål er fraværende i nyhetsformidlingen.

I They Thought They Were Free – The Germans, 1933-45 av Milton Mayer [32] leser vi hvordan våkenheten kan forvitre, hvordan galskapen makter å snike seg forbi alle forsvarsverkene selv hos dannete og ellers kritiske mennesker, og hvordan man kan bli fanget, steg for steg:

But your friends are fewer now. Some have drifted off somewhere or submerged themselves in their work. You no longer see as many as you did at meetings or gatherings. Informal groups become smaller; attendance drops off in little organizations, and the organizations themselves wither. Now, in small gatherings of your oldest friends, you feel that you are talking to yourselves, that you are isolated from the reality of things. This weakens your confidence still further and serves as a further deterrent to – to what? It is clearer all the time that, if you are going to do anything, you must make an occasion to do it, and then you are obviously a troublemaker. So you wait, and you wait.

But the one great shocking occasion, when tens or hundreds or thousands will join with you, never comes. That’s the difficulty. If the last and worst act of the whole regime had come immediately after the first and smallest, thousands, yes, millions would have been sufficiently shocked – if, let us say, the gassing of the Jews in ’43 had come immediately after the ‘German Firm’ stickers on the windows of non-Jewish shops in ’33. But of course this isn’t the way it happens. In between come all the hundreds of little steps, some of them imperceptible, each of them preparing you not to be shocked by the next. Step C is not so much worse than Step B, and, if you did not make a stand at Step B, why should you at Step C? And so on to Step D.

Du blir ringt opp av arbeidsgiver når du poster kritisk vitenskap på Facebook – dette kan nemlig skade virksomhetens anseelse i disse tider, blir du forklart. Den nye jødestjernen er å bli kalt vaksinenekter, anti-vaxxer. Du tar ikke ansvar for dine medmennesker! Artikkelen der forskeren uttalte seg kritisk om ett eller annet, og som du delte på internett, blir plutselig flagget som fake news. Selvsensuren er i gang! Neste gang blir du derfor litt tilbakeholden: Vil folk kunne tro at du er en helt sprø, hysterisk vitenskapsfornekter, kommer naboen å tro at du er en slik som tror at jorden er flat? Nedlatende kommentarer, folk som unngår deg. Klarer jeg fortsatt å møte mine snøftende kollegaer i friminuttet på jobb neste morgen dersom jeg poster dette i sosiale medier? Orker jeg virkelig å utsette meg for dette?

In the university community, in your own community, you speak privately to your colleagues, some of whom certainly feel as you do; but what do they say? They say, ‘It’s not so bad’ or ‘You’re seeing things’ or ‘You’re an alarmist.’

And you are an alarmist. You are saying that this must lead to this, and you can’t prove it. These are the beginnings, yes; but how do you know for sure when you don’t know the end, and how do you know, or even surmise, the end? On the one hand, your enemies, the law, the regime, the Party, intimidate you. On the other, your colleagues pooh-pooh you as pessimistic or even neurotic. You are left with your close friends, who are, naturally, people who have always thought as you have.[33]

Velbegrunnede spørsmål, fagpersoners tvil og nobelprisvinneres synspunkter forsvinner fra søkemotorene. Videoklipp du ønsker å åpne, er plutselig flagget som allerede motbevist, som fake: føl deg dum, og vit at alle dine venner og kontakter nå ser at du har gått på limpinnen til sjarlatanene, til kvakksalverne, til kjerringene! Det er ikke bokbål vi finner i gatene i dag. Men de sosiale gigant-mediers makt over algoritmene finjusteres etter hvilke offisielle meninger og holdninger som skal være synlige og stuerene.

Er det en usaklig overdrivelse å sammenligne vår siviliserte tid med det grusomme 40-tallet i det forrige århundre? Trenger vi ikke en nødvendig beskyttelse av vår befolkning mot falske nyheter? Den mest virkningsfulle sensuren er nå en streng selvsensur. Og mens myndigheter og presse overøser oss med meldinger om genteknologiens reddende fortreffelighet som blir oppgitt i tilsynelatende presise prosenttall, og mens befolkningen formanes til å ta ansvar for å følge den såkalte dugnaden med entusiasme, finner vi flere og flere mennesker som lyver på seg en angivelig gjennomgått vaksine, eller som unngår sosiale situasjoner der dette kunne bli et samtaleemne.

I de øyeblikkene den offisielle fortellingen endrer seg i de øverste politiske miljøene, blir også søkealgoritmene justert tilbake, og enkelte debatter blir dermed plutselig tillatt igjen[34]. Det opprinnelig åpne internett redigeres til å bli et offentlig godkjent tunnelsyn, og definerer hva som er tillatt å mene noe om.

Ekte, individuelle valg, profesjonens uavhengighet er dermed svekket:

«I can tell you,» my colleague went on, «of a man in Leipzig, a judge. He was not a Nazi, except nominally, but he certainly wasn’t an anti-Nazi. He was just – a judge. In ’42 or ’43, early ’43, I think it was, a Jew was tried before him in a case involving, but only incidentally, relations with an ‘Aryan’ woman. This was ‘race injury,’ something the Party was especially anxious to punish. In the case at bar, however, the judge had the power to convict the man of a ‘nonracial’ offense and send him to an ordinary prison for a very long term, thus saving him from Party ‘processing’ which would have meant concentration camp or, more probably, deportation and death. But the man was innocent of the ‘nonracial’ charge, in the judge’s opinion, and so, as an honorable judge, he acquitted him. Of course, the Party seized the Jew as soon as he left the courtroom.»

«And the judge?»

«Yes, the judge. He could not get the case off his conscience – a case, mind you, in which he had acquitted an innocent man. He thought that he should have convicted him and saved him from the Party, but how could he have convicted an innocent man? The thing preyed on him more and more, and he had to talk about it, first to his family, then to his friends, and then to acquaintances. (That’s how I heard about it.) After the ’44 Putsch they arrested him. After that, I don’t know.»

I said nothing.

«Once the war began,» my colleague continued, «resistance, protest, criticism, complaint, all carried with them a multiplied likelihood of the greatest punishment. Mere lack of enthusiasm, or failure to show it in public, was ‘defeatism.’ You assumed that there were lists of those who would be ‘dealt with’ later, after the victory.»

Dette er hva mange orienterte, akademiske, kritiske samfunnsborgere opplever i disse dager: Mere lack of enthusiasm, or failure to show it in public, was ´defeatism´.

Vilkårene for frivilligheten, den enkeltes vurdering, erfaring eller profesjon undergår prøvelser. Det sprøytestikket som tidligere var noe du kunne velge å be om, blir etter hvert noe fullstendig annet – omtrent på linje med partitilhørighet på 40-tallet, noe du trenger for å beholde dine borgerrettigheter, din jobb, dine menneskelige relasjoner. Skal uvaksinerte få lov til å beholde jobbene sine?[35] Og er det uansvarlig å la uvaksinerte gå til butikken?[36] Grøss og gru: Kanskje din mor på sykehjemmet må dø uten et siste besøk fra sin ektefelle og av sine egne barn, fordi de ikke er vaksinerte?[37] Det er ikke lenger nok at du er frisk – du skal ha tatt preparatet for å delta i reise- og kulturliv, du er nødt til å flagge tydelig at du er med. Inngangsbilletten i form av en QR-kode som skal gi deg normaliteten tilbake, er ikke en rettstat verdig mener juristene[38]. Men kanskje vi må ofre litt for å unngå den grusomste massedød ved kvelning – vi husker vel bildene av døende mennesker i Kinas gater som ramler sammen midt på lyse dagen[39], og massegravene med navnløse lik som ble vist i Dagsrevyen, og bålene i India som brant på TV-skjermene dag inn og dag ut?

Det er kanskje ikke den enkelte, lille folkevalgtes intensjon. Men de som går foran med milliardene sine på konferanser i Davos, på seminarer og i styrerommene i de toneangivende pharmabedriftene, uttaler i klartekst at demokratiet er i veien – her skal det det spaltes og sorteres. Klaus Schwab, han som ønsket pandemien velkommen som den store nullstillingen av samfunnet, The Great Reset, formulerer i The Fourth Industrial Revolution[40] at demokratiet hører fortiden til:

Vi står på terskelen til et radikalt systemskifte som krever menneskenes kontinuerlige tilpasning. Som en følge av dette blir vi nå vitner til en tiltakende polarisering i verden. På den ene siden er de som er positive til skiftet, og på den andre siden har vi de som motsetter seg. Dette fører til ulikhet i samfunnet, en ulikhet som går utover de vanlige samfunnsmessige forskjellene. Denne ontologiske ulikheten kommer til å skille de som tilpasser seg fra dem som ikke vil føye seg: materielle vinnere og tapere i ordets rette forstand. Vinnerne vil nyte godt av de radikale menneskelige forbedringene, som taperne ikke skal ha del av.

Sorat tilbyr bare umulige alternativer! Du kan velge mellom en rosenrød, bekymringsløs, ny normalitet i en gjennomkontrollert verden drevet av Big Data i regi av private investorer, eller vi lar deg føle at det ikke lenger er plass til deg.

Det soratiske fremtidsidealet for organisering av samfunnet er maktkonsentrasjonen i få og private hender. Ein Reich, ein Volk, ein Führer! var som kjent slogan under riksdags-valget som skulle bekrefte NS-politikken, en avstemning der det ikke var mulig å velge blant ulike politiske alternativer: man kunne utelukkende stemme for eller imot Nazi-regimet. Steiners tregreningsimpuls som beskriver at politikk, kultur og rettsliv har sine egne, iboende mekanismer, og at samfunn som ikke respekterer disse vesensforskjellige prinsippene, uunngåelig vil skape nød og konflikt, måtte selvsagt være en irriterende torn i øyet hos den soratiske føreren i det forrige århundre. Hitlers raseri mot Steiner ble gitt utløp i en lederartikkel under tittelen Staatsmänner oder Nationalverbrecher[41]^{, [42]} av 15. mars 1921. Der buldrer Hitler mot utenriksminister Simons:

Han [Simons] er antroposof og gnostikeren Rudolf Steiners intime venn, tilhenger av tregreningen av den sosiale organisme og hva alle disse jødiske metodene måtte kalles, de som er skapt for å tilintetgjøre den normale åndsforfatning til verdens folk.

For Hitler var minister Walther Simons ikke bare en svekling og en av Tysklands indre fiender, men også en makk, som skjuler noe helt annet[43], og dette helt andre var altså Steiners åndsvitenskapelige perspektiv, og hans krav om en ´anti-enhetsstat´, nemlig en samfunnsstruktur som kan romme hele det tregrente menneske som ikke bare er borger av det fysiske plan, men som også har røtter på et sjelelig og et åndelig nivå[44].

Mange hevder at fantasiene om en form for europeisk superenhetsstat, som vi finner i bestrebelsene som Den Europeiske Union, der alle nasjoners økonomi, arbeidsmarked, elektrisitetsinfrastruktur, jernbane, utdanningssystemer og i det hele tatt alle regulerende lover skal legges under én byråkratisk administrasjon i Brüssel, langt borte fra parlamentene og nasjonenes folkevalgte sin innflytelse, men under samme tak som lobby-kontorene fra de toneangivende, internasjonale virksomhetene. Disse ikke-demokratiske sentraliseringsfantasiene kommer nå til full blomst under Covid-pandemien, og gis en liksom rasjonell begrunnelse. Klaus Schwab formulerer den ultimate, soratiske våte drøm i sin publikasjon The Great Reset[45], og utpeker pandemien som den gylne sjansen til å få realisert denne:

Noe av den viktigste lærdommen vi har fra de siste femhundre år av vår historie viser, at store kriser bidrar til å styrke statens makt. Det har alltid vært slik, og det finnes ingen grunn for hvorfor det skulle vært annerledes med Covid-19-pandemien. Det er nødvendig å etablere en effektiv form for global regjering. […] for å si det enkelt: vi trenger en global styring som en av de viktigste tingene fremover. […]

Det finnes grunnleggende forskjeller mellom en pandemi og en krig. Men størrelsesordenen av deres transformative kraft kan sammenlignes. Begge har potensialet til å kunne bli gjennomgripende kriser av hittil utenkelig dimensjon. Den samfunnsmessige omveltningen som er utløst av Covid-19 kommer til å vare over mange år, og kanskje vil den vare i mange generasjoner fremover.

Når man ser på bestrebelsene til Klaus Schwab og hans Verdens økonomiske forum[46], som for tiden administreres av nordmannen Børge Brende, og der våre politikere og vår kongefamilie valfarter for å la seg fotografere sammen med multimilliardærer fra alle vestens verdenshjørner, merker man at tanken om en global regjering ikke er en demokratisk visjon, men et ønske om å overføre all makt til internasjonale konserner, milliardærer, teknokrater, altså en visjon som får Hitlers fører-ambisjoner til å virke som en barnelek – Ein Reich, ein Volk, ein Führer i ny forkledning.

Angst er en viktig ingrediens når massene skal kontrolleres og gjøres føyelige.  For å oppnå den nødvendige sjokkvirkningen som trengs for at befolkningen ikke tar for lett på regjeringens tiltak, som det heter i et papir som ikke var ment for offentligheten, drøftet en av den tyske regjeringens komitéer hvordan offisielle publikasjoner kan skape den nødvendige frykt med skildringer av pinefull kvelningsdød, historier om barns skyldfølelse når de må oppleve at foreldrene kreperer under grusomme kvelningskramper foran barnas øyne, bare fordi disse slepphendte ungene ikke har overholdt den nødvendige håndhygiene og dermed forårsaker foreldrenes død osv.[47]^,[48],[49] Og fra høyeste hold, fra World Economic Forum, blir WHO og landenes myndighetspersoner forklart at det er på høy tid å ta i bruk reklameteknikker for å utslette alle former for vaccine hesistancy[50], fordi mennesker som har betenkninger, jo er den største globale helsetrusselen[51]!

Vi lever i dag omgitt av mennesker som er blindet av angst, villige til å akseptere et hvilket som helst halmstrå, gjerne i form av gentekniske eksperimenter med midlertidig nødgodkjenning – et samfunn som i en dramatisk science fiction-katastrofe-innspilling. Eksperter går offentlig inn for at det å hilse med et håndtrykk, og spesielt den farlige klemmen, nå for alvor må avskaffes for godt.[52] Angst gjør at vi aksepterer at etiske, psykologiske, pedagogiske, medmenneskelige og vitenskapelige hensyn frafalles og trumfes av politiske virkemidler, av haste-vedtatte lovendringer og av industrigigantenes forlokkende lovnader om en reddende normalitet gjennom mindre personvern etter kinesisk mønster. Vi tillater at den offentlige samtalen er regulert av private industriselskaper, og aksepterer duknakket forvandlingen fra flatten the curve til permanent adgangskontroll per QR-kode i løpet av bare et år.

*

Det er nå 23 år siden 1998. Klokken er altså ikke lenger fem på tolv. Når vi legger til grunn Steiners perspektiv på de spirituelle prøvelsene vi er stilt overfor, har den passert midnatt.

Det finnes neppe noe viktigere og noe som haster mer, enn å analysere de soratiske kreftene som plutselig styrer våre liv. Debatten om hvilket sprøytestikk som er kulest, om prosenter og bivirkninger, om borgerrettigheter, om finanskapitalens rolle, om vaksinepass, personvern og om spørsmålet om den såkalte nytten veier opp bivirkningene osv, er symptomene som dekker over den egentlige, virkelige kampen bak avisoverskriftene:

Mer enn noen annen kamp, er denne kampen lagt inn i menneskehjertet. Der er den forankret siden siste tredjedel av det 19. århundre. Det som menneskehjerter gjør med Mikael-impulsen i løpet av det 20. århundre er det helt avgjørende. Og i løpet av dette 20. århundre, når det første århundre etter Kali Yuga er over, der vil menneskeheten enten stå ved sivilisasjonens grav, eller i begynnelsen av den tidsepoken der menneskeintelligens kan forenes med spiritualitet i menneskehjerter, der Mikael-impulsen blir avgjort i Mikael-impulsens favør.[xvi]

Kilder og originaltekster

---

[1] Zürich, 9. Oktober 1918, GA 182,
https://www.anthroweb.info/rudolf-steiner-werke/vortraege/1919-was-tut-der-engel-in-unserem-astralleib-ga-182.html

[2] https://www.5gtechnologyworld.com/digital-modulation-basics-part-1/

[3] https://www.microcontrollertips.com/internal-processor-bus-data-address-control-bus-faq/

[4] https://www.youtube.com/watch?v=Q7Espb0afMw

[5] https://www.youtube.com/watch?v=74BYDqSb-PM

[6] https://youtu.be/VtGDRhXWvng

[7] https://youtu.be/bdFi3RToOBk

[8] https://www.modernatx.com/mrna-technology/mrna-platform-enabling-drug-discovery-development

[9] Schwab, Klaus, The 4th Industrial Revolution

[10] https://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2021/06/14/covid-19-vaccine-mistake.aspx

[11] https://www.youtube.com/watch?v=0IBv3A8-ShI 

[12] https://uk.linkedin.com/in/mike-yeadon-3818613

[13] https://www.lifesitenews.com/news/exclusive-former-pfizer-vp-your-government-is-lying-to-you-in-a-way-that-could-lead-to-your-death

[14] https://www.youtube.com/watch?v=pJ-34CbWJ5E

[15] https://theconversation.com/flu-vaccines-are-updated-every-year-we-can-learn-from-this-process-as-we-respond-to-covid-variants-156580

[16] https://theconversation.com/flu-vaccines-are-updated-every-year-we-can-learn-from-this-process-as-we-respond-to-covid-variants-156580

[17] https://amnesty.no/aksjon/el-salvador-fikk-30-ars-fengsel-en-dodfodsel

[18] https://www.flyktninghjelpen.no/shorthand/fr/70.8-millioner-paa-flukt/index.html

[19] https://www.frp.no/files/Innvandring/InnvandringsogIntegreringsutvalget_Ny.pdf

[20] Mer om dette for eksempel i GA 182, Zürich, 16. oktober 1918 og GA 104.

[21] GA 346

[22] GA 346

[23] Schwab, Klaus: COVID-19: The Great Reset

[24] Knopp, Guido: Hitler – eine Bilanz

[25] https://www.spiegel.de/politik/das-kann-doch-nicht-unser-hitler-sein-a-4cc0410e-0002-0001-0000-000046176139

[26] https://de.quora.com/Hatte-Hitler-wirklich-Koprophilie-also-eine-Vorliebe-f%C3%BCr-menschlichen-Kot

[27] https://youtu.be/md6lbxsF6J0?t=75

[28] https://www.nrk.no/video/97e7432e-bf04-4c4d-bcf2-e23e08b957ae   

[29] https://www.gd.no/er-troa-pa-naturlig-immunitet-avskaffet/o/5-18-1283183

[30] https://steigan.no/2020/12/who-skriver-om-definisjoner-for-a-tekkes-vaksineindustrien

[31] https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/aktuelt/aktuelt-korona/disse-far-vaksine-forst

[32] https://press.uchicago.edu/Misc/Chicago/511928.html

[33] https://press.uchicago.edu/Misc/Chicago/511928.html

[34] https://www.telegraph.co.uk/news/2021/05/26/joe-biden-demands-follow-up-investigation-covid-origins-wuhan

[35] https://steigan.no/2021/05/world-economic-forum-bor-uvaksinerte-fa-beholde-jobben

[36] https://www.dagbladet.no/nyheter/vurderer-bruk-i-butikker/73729762

[37] https://www.agderposten.no/nyheter/gamle-ligger-for-doden-uten-familien-rundt-begravelsesagenter-forteller-om-toffe-begravelser

[38] https://steigan.no/2021/05/horingsuttalelse-om-koronasertifikat-endringer-i-smittevernloven

[39] https://imagevars.gulfnews.com/2020/01/31/200131-wuhan-death_16ffaf32a92_large.jpg

[40] Schwab, Klaus: The Fourth Industrial Revolution

[41] GA 259

[42] https://dasgoetheanum.com/im-fadenkreuz-der-ns-propaganda

[43] Beiträge zur Rudolf-Steiner-Gesamtausgabe, Nr. 93/94, Dornach 1986

[44] https://fjeldsaa.wordpress.com/2019/05/16/derfor-ma-vi-prate-om-tregrening

[45] https://www.amazon.com/COVID-19-Great-Reset-Klaus-Schwab/dp/2940631123/ref=sr_1_1?dchild=1&keywords=The+Great+Reset&qid=1623154166&sr=8-1

[46] https://www.weforum.org/

[47] https://threadreaderapp.com/thread/1243440638386995200.html

[48] https://fragdenstaat.de/dokumente/4123-wie-wir-covid-19-unter-kontrolle-bekommen/

[49] https://www.focus.de/politik/deutschland/aus-dem-innenministerium-wie-sag-ichs-den-leuten-internes-papier-empfiehlt-den-deutschen-angst-zu-machen_id_11851227.html

[50] https://www.weforum.org/agenda/2021/06/3-tactics-to-overcome-covid-19-vaccine-hesitancy/

[51] https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/41nbEE/hele-verden-maa-vaksineres

[52] https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/M347rm/smittevernekspert-boer-bli-slutt-paa-haandhilsing

---

[i] GA 182: «Was die Geister der Form mit uns bis zum Ende der Erdenentwickelung weiter erreichen wollen, das müssen sie zuerst in Bildern entwickeln, und aus diesen Bildern wird dann später die umgestaltete Menschheit, die Wirklichkeit. Und diese Bilder in unserem astralischen Leibe formen heute schon die Geister der Form durch die Engel. Die Engel formen im menschlichen astralischen Leib Bilder, Bilder, die man mit dem zur Hellsichtigkeit entwickelten Denken erreichen kann. Und man kann diese Bilder, welche die Engel in unserem astralischen Leibe formen, verfolgen. Dann zeigt sich, daß diese Bilder nach ganz bestimmten Impulsen, nach ganz bestimmten Prinzipien geformt werden. Und zwar so werden sie geformt, daß in der Art, wie diese Bilder entstehen, gewissermaßen Kräfte für die zukünftige Entwickelung der Menschheit liegen. Wenn man – so sonderbar es klingt, man muß das so ausdrücken – die Engel bei dieser ihrer Arbeit betrachtet, so haben diese Engel bei dieser ihrer Arbeit eine ganz bestimmte Absicht für die künftige soziale Gestaltung des Menschenlebens auf Erden; und sie wollen solche Bilder in den menschlichen astralischen Leibern erzeugen, welche ganz bestimmte soziale Zustände im menschlichen Zusammenleben der Zukunft herbeiführen.»             

[ii] GA 182: «Es wirkt der Grundsatz, daß in der Zukunft kein Mensch Ruhe haben soll im Genusse von Glück, wenn andere neben ihm unglücklich sind. Es herrscht ein gewisser Impuls absolutester Brüderlichkeit, absolutester Vereinheitlichung des Menschengeschlechtes, richtig verstandener Brüderlichkeit mit Bezug auf die sozialen Zustände im physischen Leben. […] Erstens wird gezeigt, wie man wirklich die tiefere Seite der Menschennatur mit seinem unmittelbarsten menschlichen Interesse erfassen kann. Ja, es wird ein Zeitpunkt kommen, den die Menschen nicht verschlafen sollen, wo die Menschen einen anregenden Impuls aus der geistigen Welt heraus durch ihren Engel empfangen werden, der dahin gehen wird, daß wir ein viel tieferes Interesse an jedem Menschen haben werden, als wir geneigt sind, heute zu haben. Diese Erhöhung des Interesses an unserem Mitmenschen soll sich nicht bloß etwa so subjektiv entwickeln, wie dies die Menschen so bequem in sich entwickeln, sondern mit einem Ruck, indem tatsächlich dem Menschen eingeflößt wird von spiritueller Seite ein gewisses Geheimnis, was der andere Mensch ist. Ich meine damit etwas ganz, ganz Konkretes, nicht irgendwelche theoretische Erwägung, sondern: Die Menschen erfahren etwas, was sie an jedem Menschen interessieren kann.»               

[iii] GA 182: «Aber es gibt noch einen zweiten Impuls, unter dessen Gesichtspunkt diese Angeloi formen; das ist: sie verfolgen nicht nur gewisse Absichten mit Bezug auf das äußere soziale Leben, sondern sie verfolgen auch gewisse Absichten mit Bezug auf die menschliche Seele, auf das seelische Leben der Menschen. Mit Bezug auf das seelische Leben der Menschen, da verfolgen sie durch ihre Bilder, die sie dem astralischen Leibe einprägen, das Ziel, daß in der Zukunft jeder Mensch in jedem Menschen ein verborgenes Göttliches sehen soll. Also wohlgemerkt: Anders soll es werden nach der Absicht, die in der Arbeit der Angeloi liegt. Es soll werden so, daß wir nicht den Menschen gewissermaßen wie ein höherentwickeltes Tier nur seinen physischen Qualitäten nach betrachten, weder in der Theorie noch in der Praxis, sondern daß wir jedem Menschen entgegentreten mit dem voll ausgebildeten Gefühl: In dem Menschen erscheint etwas, was aus den göttlichen Weltengründen heraus sich offenbart, durch Fleisch und Blut sich offenbart. – Den Menschen zu erfassen als Bild, das sich aus der geistigen Welt heraus offenbart, so ernst als möglich, so stark als möglich, so verständnisvoll als möglich, das wird in die Bilder durch die Angeloi gelegt. […] Und das zweite wird sein, daß von der geistigen Welt aus der Engel unwiderleglich dem Menschen zeigen wird, daß der Christus-Impuls außer allem übrigen auch völlige Religionsfreiheit für die Menschen bedingt, daß nur das das rechte Christentum ist, welches absolute Religionsfreiheit möglich macht.»

[iv] GA 182: «Und ein drittes liegt zugrunde: den Menschen die Möglichkeit zu geben, durch das Denken zum Geist zu gelangen, durch das Denken über den Abgrund hinweg zum Erleben im Geistigen zu kommen. […] Und das dritte ist eben die unwiderlegliche Einsicht in die geistige Natur der Welt.»

[v] GA 182: «Aber darauf kommt es an, daß so etwas sich gerade hereindrängt in das menschliche Bewußtsein. Die Bewußtseinsseele muß erhoben werden zu der Anerkennung desjenigen, was nur auf diese Weise gefunden werden kann.»               

[vi] GA 182: «Mit voller Bewußtheit ihm [denne hendelsen] entgegengehen, heißt das Folgende: Man kann heute Geisteswissenschaft studieren, sie ist da, man braucht wahrhaftig nicht einmal etwas anderes zu tun als Geisteswissenschaft zu studieren. Wenn man außerdem noch allerlei Meditationen macht, wenn man berücksichtigt dasjenige, was an praktischen Anleitungen durch so etwas gegeben ist wie in «Wie erlangt man Erkenntnisse der höheren Welten?», so unterstützt man die Sache weiter. Aber das Nötige geschieht schon, wenn man nur Geisteswissenschaft studiert und richtig bewußt versteht. Man kann, ohne hellseherische Fähigkeiten sich anzueignen, Geisteswissenschaft heute studieren; jeder Mensch kann es, der sich nicht selber Vorurteile in den Weg legt. Und wenn die Menschen immer mehr und mehr Geisteswissenschaft studieren, wenn sie sich die Begriffe und Ideen aneignen, die in der Geisteswissenschaft gegeben sind, dann werden sie in ihrem Bewußtsein soweit erwachen, daß gewisse Ereignisse eben nicht verschlafen werden, sondern bewußt vorübergehen.»

[vii] GA 182: «Erstens würde in den schlafenden Menschenleibern, während der Mensch eben schläft, ohne daß er mit seinem Ich und seinem astralischen Leib dabei ist, etwas erzeugt, was er dann findet nicht durch Freiheit, sondern was er vorfindet, wenn er morgens aufwacht. Immer findet er es dann vor. Es wird Instinkt statt Freiheitsbewußtsein, aber es wird dadurch schädlich.

Und zwar drohen schädlich zu werden gewisse instinktive Erkenntnisse, die in die Menschennatur kommen sollen und die Zusammenhängen mit dem Mysterium der Geburt und der Empfängnis, der Konzeption, mit dem ganzen sexuellen Leben, wenn die Gefahr eintreten sollte, von der ich gesprochen habe, durch gewisse Engel, die dann selber eine gewisse Veränderung durchmachen würden, von der ich nicht sprechen kann, weil diese Veränderung zu jenen höheren Geheimnissen der Initiationswissenschaft gehört, von denen heute noch nicht gesprochen werden darf. Wohl aber kann man sagen: Was innerhalb der Menschheitsentwickelung geschieht, das würde darin bestehen, daß, statt in hellem, wachem Bewußtsein in nützlicher Weise, dann in schädlicher Weise, in zerstörerischer Weise gewisse Instinkte aus dem Sexualleben und Sexualwesen auftreten würden, Instinkte, die nicht bloß Verirrungen bedeuten würden, sondern die übergehen würden ins soziale Leben, die Gestaltungen hervorbringen würden im sozialen Leben; vor allen Dingen die Menschen veranlassen würden durch das, was dann in ihr Blut kommen würde infolge des Sexuallebens, jedenfalls nicht irgendwelche Brüderlichkeit auf der Erde zu entfalten, sondern sich immer aufzulehnen gegen die Brüderlichkeit. Das aber würde Instinkt sein. […]»

[viii] GA 182: «Das zweite ist, daß aus dieser Arbeit, aus dieser für die Engel Veränderungen hervorrufenden Arbeit noch ein zweites für die Menschheit erfolgen wird: die instinktive Erkenntnis gewisser Heilmittel, aber eine schädliche Erkenntnis gewisser Heilmittel. Alles dasjenige, was mit Medizin zusammenhängt, wird eine ungeheure, im materialistischen Sinne ungeheure Förderung erfahren. Man wird instinktiv Einsichten bekommen in die Heilkraft gewisser Substanzen und gewisser Verrichtungen, und man wird ungeheuren Schaden anrichten dadurch, aber man wird den Schaden nützlich nennen. Man wird das Kranke gesund nennen, denn man wird sehen, daß man da in eine gewisse Verrichtung hineinkommt, die einem dann gefallen wird. Es wird einem einfach gefallen, was die Menschen nach einer gewissen Richtung hin ins Ungesunde hineinführt. Also gerade die Erkenntnis der Heilkraft gewisser Vorgänge, gewisser Verrichtungen, die wird erhöht werden, aber sie wird in ganz schädliches Fahrwasser gelangen. Denn vor allen Dingen wird man erfahren durch gewisse Instinkte, was gewisse Substanzen und was gewisse Verrichtungen für Krankheiten hervorrufen, und man wird ganz nach egoistischen Motiven einrichten können, Krankheiten hervorzubringen, oder sie nicht hervorzubringen.»      

[ix] GA 182: «Das dritte, was sich ergeben wird, das wird sein, daß man ganz bestimmte Kräfte kennenlernen wird, durch die man, ich möchte sagen, nur durch ganz leichte Veranlassungen, durch Harmonisierung von gewissen Schwingungen, in der Welt große Maschinenkräfte wird entfesseln können. Eine gewisse geistige Lenkung des maschinellen, des mechanischen Wesens wird man gerade auf diese Weise instinktiv erkennen lernen, und die ganze Technik wird in ein wüstes Fahrwasser kommen. Aber dem Egoismus der Menschen wird dieses wüste Fahrwasser außerordentlich gut dienen und gefallen.»   

[x] GA 182: «Das ist die große Gefahr für das Bewußtseinszeitalter. Das ist dasjenige Ereignis, welches sich noch vollziehen könnte, wenn die Menschen sich nicht zu dem geistigen Leben hinwenden wollten, vor dem Beginne des 3. Jahrtausends. Wir stehen nur noch eine kurze Zeit entfernt vor dem Beginne des 3. Jahrtausends. Es beginnt ja das 3. Jahrtausend bekanntlich mit dem Jahre 2000. Es könnte sich noch vollziehen, daß, statt mit dem wachenden Menschen, mit den schlafenden Leibern der Menschen das erreicht werden müßte, was erreicht werden soll für die Engel durch ihre Arbeit; daß die Engel ihre ganze Arbeit aus dem astralischen Leib des Menschen herausholen müßten, um sie unterzutauchen in den Atherleib, damit sie sich verwirklichen könne. Aber der Mensch würde nicht drinnen sein! So müßte es sich im Atherleib verwirklichen, wenn der Mensch nicht dabei ist, denn wenn der Mensch dabei wäre im wachen Zustande, so würde er das hindern.»

[xi] GA 182: «Also es kommt der entscheidende Punkt, wo gewissermaßen nach rechts gegangen werden kann: dann aber muß gewacht werden; oder nach links gegangen wird: dann kann geschlafen werden.»      

[xii] GA 182: «Eine ungeistige Lebensauffassung würde, wenn einmal kommen würde eine menschheits-schädigende Medizin, eine furchtbare Verirrung der sexuellen Instinkte, ein furchtbares Getriebe im reinen Weltmechanismus in der Verwertung der Naturkäfte durch Geisteskräfte, eine ungeistige Weltanschauung würde ja das alles nicht durchschauen, würde nicht sehen, wie sie abirrt vom wahren Pfade, geradesowenig wie der Schlafende, solange er schläft, sehen kann, wenn ihm der Räuber nahekommt, der ihn bestehlen will, sondern das geht an ihm vorüber.»              

[xiii] GA 346: «Wir haben jetzt bevorstehend das Zeitalter der dritten 666: 1998. Zum Ende dieses Jahrhunderts kommen wir zu dem Zeitpunkt, wo Sorat wiederum aus den Fluten der Evolution am stärksten sein Haupt erheben wird, wo er sein wird der Widersacher jenes Anblickes des Christus, den die dazu vorbereiteten Menschen schon in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts haben werden durch die Sichtbarwerdung des ätherischen Christus. Es wird nur noch zwei Drittel des Jahrhunderts dauern, bis Sorat in mächtiger Weise sein Haupt erheben wird.»  

[xiv] GA 346: «So sehen wir, wie der Apokalyptiker das alles voraussah. Er sah die wahre Entfaltung des Christentums als eine Sonnenangelegenheit, aber er sah auch voraus diese Entsetzlichkeit der Entwickelung der Sonnendämonie. Das alles schwebte ihm vor. Auf das Hineintreten des Michael in die geistige Evolution der Menschheit mit dem Ende des 19. Jahrhunderts und des ätherischen Christus in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts wird folgen das Hereintreten des Sonnendämons vor Ablauf dieses Jahrhunderts. Wir haben in diesem unserem Michael-Zeitalter, in dem wir leben, gerade wenn wir auf dem Gebiete des Theologischen, der Religion, arbeiten wollen, allen Grund, vor allem an der Apokalypse zu lernen, selbst apokalyptisch zu denken und zu empfinden, nicht kleben zu bleiben an dem, was bloß äußere Tatsachen sind, sondern uns zu erheben zu den dahinterstehenden spirituellen Impulsen.» 

[xv] GA 346: «Ehe denn der ätherische Christus von den Menschen in der richtigen Weise erfasst werden kann, muss die Menschheit erst fertig werden mit der Begegnung des Tieres, das 1933 aufsteigt.»               

[xvi] GA 240: «Mit voller Bewußtheit ihm [denne hendelsen] entgegengehen, heißt das Folgende: Man kann heute Geisteswissenschaft studieren «Mehr als irgendein anderer Kampf ist dieser Kampf in das menschliche Herz gelegt. Da drinnen ist er verankert, verankert seit dem letzten Drittel des 19. Jahrhunderts. Entscheidend muß dasjenige werden, was Menschenherzen mit dieser Michael-Angelegenheit der Weit im Laufe des 20. Jahrhunderts tun. Und im Laufe dieses 20. Jahrhunderts, wenn das erste Jahrhundert nach dem Ende des Kali Yuga verflossen sein wird, wird die Menschheit entweder am Grabe aller Zivilisation stehen oder am Anfänge desjenigen Zeitalters, wo in den Seelen der Menschen, die in ihrem Herzen Intelligenz mit Spiritualität verbinden, der Michael-Kampf zugunsten des Michael-Impulses ausgefochten wird.»