Det tofoldige havariet – Rudolf Steiner i den offentlige samtalen våren 2022

De siste måneders verbale skuddveksling[1] i Haugesundsavis og i Klassekampen illustrerer at det er to forhold som gjør at antroposofien sliter i den offentlige samtalen i dag.

Den problematiske naturvitenskapen

Ordkrigen i Haugesunds avis og i Klassekampen ble utelukkende ført av mennesker med bakgrunn innen historie, økonomi, filosofi, forsvar, juss og kunst. Dette til tross for at stridens kjerne i utgangspunktet var en naturfaglig, medisinsk problemstilling. For, det er vel hevet over all tvil: Spørsmålet om hva som er størst, risikoen med eller nytten av de nødgodkjente molekylærbiologiske helseinngrepene som på genialt vis med 95 prosents effektivitet og uten noe som helst helserisiko skulle gi hele verdens befolkning flokkimmunitet mot en garantert og pinefull kvelningsdød, er en problemstilling som hverken kunstnere, økonomer eller filosofer har de mest selvskrevne faglige forutsetningene til å kunne bedømme.

Dette betyr selvsagt ikke at ufaglærte ikke skulle kunne lese seg opp og danne seg oppfatninger om helsefaglige tiltak. Men det faktum at naturfaglig begrunnede innspill, møysommelig innsamlede forskningsdata og drøfting av veldokumentert medisin osv, osv, av kunstnere, TV-kjendiser og professorer innen samfunnsøkonomi hånende og aggressivt, uke etter uke blir stemplet som konspirasjonsteorier, er mildt sagt verdt noen betraktninger!

I vårens debatt ble alle som noen gang hadde uttalt seg kritisk om dagens mRNA-regime på det mest sjikanerende navngitt og uthengt som «vaksinemotstander på et konspiratorisk grunnlag», de «representerer et sørgelig, men svært alvorlig utslag av en annen pandemi enn covid-19 – utviskingen av forskjellen mellom løgn og sannhet, mellom argumentasjon og frittspinnende påstander, mellom kunnskap og uvitenhet, og mellom fakta og alternative fakta». De har «store problemer med å skille mellom sannhet og løgn», og de «forfekter på en høylytt måte de mest ekstreme, konspiratoriske påstandene om pandemien og vaksinene.» Ja, det krevdes endatil til at steinerskoleforbundet og antroposofisk selskap «offentlig og utvetydig tar avstand fra tankene til bevegelsens ytterliggående vaksinemotstandere. [Man] bør gjøre det klart at deres destruktive og løgnaktige tanker ikke har noen plass verken i steinerskolenes klasserom eller andre steder i den antroposofiske bevegelsen i Norge».

Til gjengjeld prøver debattantene å kurtisere alle de snille som «bygger sitt syn på etablert vitenskapelig kunnskap om covid-19, pandemien og effekten av vaksinene». Og for ikke å levne noe tvil om hvor kvalitetssikret, garantert konspirasjonsfri og uavhengig vitenskapelig kunnskap kan oppsøkes, viser professorene eksplisitt til ingen ringere enn faktisk.no, der vi finner følgende opplysninger om de ansatte gravejournalistenes faglige kvalifikasjoner:

Der jobber blant annet faktasjekker Silje som har gjort karriere i VG med en cand. mag. i statsvitenskap, sosiologi og engelsk, helseøkonomi, politikk og ledelse. Der arbeider Eva som faktasjekker med bakgrunn i et årsstudium i engelsk og en bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsfag, og der finner vi faktasjekker Geir som har vært ansvarlig redaktør for en studentavis, og der er faktasjekker Morten som får sin lønn med bakgrunn i filosofi og etikk, kunnskaps- og rasjonalitetsteori. Og så har vi Maja med bakgrunn som videojournalist i nyhetsavdelingen til VGTV der hun har jobbet med fotball og milkshake, eller Jari som har bakgrunn som redaksjonell utvikler i kvalitetsavisen VG og med erfaring som programmerer og med sin utdanning som jazzgitarist, eller faktasjekker Sølve som har undervist i fagene norsk, samfunnsfag, KRLE og naturfag, og som er spesialist innen tverrfaglig læring, med master i grunnskolens norskfag, og som er særdeles ettertraktet på grunn av sin fordypning i formidling av folketro og spøkelseshistorier. Og her sjekker Vilde fakta for oss, hun som har undervist i matematikk og naturfag, og som også har erfaring med fransk, mat og helse, valgfagene teknologi i praksis, samt sal og scene. Også faktasjekker Marie arbeider i faktisk.no fordi hun har undervist i norsk for yrkesfag og programfagene på IKT-Servicefag, med en bachelorgrad i retorikk, en bachelorgrad i språkteknologi, samt praktisk-pedagogisk utdanning og 15 studiepoeng i innovasjonspedagogikk.[2]

Vårens debattantbrødre viser altså ikke til medisinske fagmiljøer, fagartikler eller eksempelvis nobelprisvinnere innen medisin for å få has på læreren som har gjort nettopp dette! Nei, de viser til den omdiskuterte organisasjonen som er finansiert av mediehusene for at vi for eksempel ikke lenger skal kunne finne artikler om Vitamin D sin nøkkelrolle i immunforsvaret[3] på Facebook, fordi dette jo kunne forlede mennesker til å ta sin helse i egne hender.

Alle disse faktasjekkerne sørger for at du og jeg får «kvalitetssikret informasjon» for at vi ikke går på limpinnen hos internasjonale legeforeninger, nobelprisvinnere i medisin, professorer i virologi, mikrobiologi, skaperne av mRNA-vaksinen, patologer, eller hos alle de andre «konspirasjonsteoretikerne» som har utviklet vaksiner i 40 år, og de som mener at ting ikke er fullt så enkle som de høres ut når man bare lytter til forenklingene på NRK.

Vårens «debatt» kjennetegnes altså av fravær av faglig resonnement. Det gis spalteplass til jurister, kunstnere og folk i forsvaret – mens biologen som årets målrettede personangrep var rigget mot, fikk tilmålt 3000 tegn til å ta til motmæle[4] mot denne ukelange flommen av hysteriske personkarakteristikker.

Den flaue poseringen med ordene at vi i familie sånn og sånn «vaksinerer oss så det skvetter!»[5] kunne selvsagt ha blitt en underholdene vittighet, om den ikke i klartekst betød: Jeg gir vel blanke i patologenes funn, i invalidiserende bivirkninger, i menneskerettigheter, i forskningsjuks og sensur eller etikk… Jeg tror at jeg nå fått min andel uovervinnelig flokkimmunitet og en grønn QR-kode som gir meg friheten tilbake, samt social credit hos professorene!

Her må det også spørres: Hva annet kan det være enn mangel på grunnleggende naturfaglig innsikt, eller eventuelt et perfid knefall overfor akademia ved å villede offentligheten om Rudolf Steiner, når debattens kanskje mest forunderlige trumfkort trekkes opp av hatten?[6] Nemlig når det settes likhetstegn mellom koppevaksinen på Steiners tid og dagens genteknologi som er midlertidig godkjent til «emergency use» i våre dager.

Vårens bemerkelsesverdige debatt-avsporing minner sterkt om en annen spektakulær ringeakt overfor naturvitenskapen, og som også den gang endte i en tilsvarende publisistisk buklanding for noen år tilbake.

Vi ser altså et mønster som bekymrer!

Den gang gjaldt dette at avisen Ny tid hadde tillatt seg å la høyt kvalifiserte naturvitere kommentere hendelsene av 11. september 2001, der den offisielle rapporten kommer med litt for spenstige forklaringsmodeller som fikk arkitekter, ingeniører, statikere, fysikere og kjemikere til å heve øyenbrynene. En skyskraper som ikke en gang hadde blitt truffet av et fly hadde nemlig rast sammen i fritt fall, og fullstendig symmetrisk, hvilket etter Newtons lover bare kan skje når samtlige bærende søyler – alle som én – samt alle på ulike måter støttende og eller forsinkende konstruksjonselementer svikter 100 prosent, og dertil absolutt samtidig.

Også denne debatten ble stoppet ved hjelp av en ultimat avsporing. Bjørgulv Braanen, den gang sjefsredaktør av Klassekampen, fikk leid inn Anne Kalvig for å avsi dom over alle dem som måtte være i tvil: Under overskriften «Der jorda er flat»[7] fikk ingeniørene, arkitektene og fagfolkene som lever av å konstruere sikre skyskrapere som tåler både jordskjelv og flykræsj det glatte lag: «Konspirasjonsteoriar blei nyleg tema i Klassekampen, i saka med Ny Tid og 9/11», skriver Anne Kalvig og setter diagnose på alle dem som ikke har hatt høyt fravær i fysikktimene på ungdomsskolen: «Eit anna, aktuelt døme er vaksinemotstand generelt, og nå HPV-vaksinemotstand spesielt. Viruset er ufarleg, Big Pharma trekk i trådane, heiter det. […] Kva er så relasjonen mellom konspirasjonsteoriar og religion? Idear om skjulte samanhengar og usynlege aktørar er sjølvsagt ein parallell. Konspirasjonsteoriar har som premiss at tilhengarane av dei er i ein utsett, avvikande posisjon, så venteleg finn ein slike teoriar blant folk som meiner at etablert viten og religiøse tradisjonar har ein skjult maktagenda.»

Mener Anne Kalvig virkelig at det er urovekkende når naturlover og naturvitenskap gjør det nærliggende å spørre om mennesker med uendelig makt og med uendelige muligheter og med tilgang til uendelige midler kunne la seg friste til å misbruke denne makten? Det er dette som ligger implisitt i hennes artikkel når hun uttaler seg med faglig tung bakgrunn i doktorgrad i «Åndeleg helse. Ein kulturanalytisk studie av menneske- og livssyn hos alternative terapeutar». Har man skrevet avhandling med tittelen «Gjennom Lysmuren, inn i the New Age. Ein analyse av kjønnsideologi i den nye spiritualiteten», ja, da har man åpenbart myndighet til å sette Newtons naturlover ettertrykkelig i skammekroken og å harselere med professorer i fysikk og kjemi. Har du skrevet bok om «Spiritisme – Samtaler mellom levende og døde», er du kvalifisert til å heve deg over arkitekt- og ingeniørforeninger – og får gjerne spalteplass i Klassekampen.

Ringeakt for naturvitenskap er etter min oppfatning et av de virkelig store, demokratiske utfordringene i dagens samfunn!

Den problematiske åndsvitenskapen

Når vårens skriverier altså egentlig aldri drøftet vaksine, medisin eller vitenskap: Hva handlet de da egentlig om? Handlet debatten kanskje egentlig om antroposofi og Rudolf Steiners relevans for vår moderne tid?

I den meget lesverdige boken «Verwandeln des Lebens, Erinnerungen an Rudolf Steiner»[8] gir Andrej Belyj på over femhundre tettskrevne sider en nærskildring av personen Steiner slik som samtiden møtte ham i det daglige, nemlig som en engasjert, velorientert, skarp verdensmann av klasse, som en slagferdig intellektuell som hadde gått i dybden på alt som datidens kultur og vitenskap hadde frembrakt.

Steiner var utdannet i fysikk og hadde doktorgrad i filosofi. Hans flere bind store verk om Goethes naturvitenskapelige erkjennelsesmetode var etter sigende til og med respektert av hans fiender. Omstendighetene rundt at han som 21-åring ble betrodd denne omfattende oppgaven er i seg selv bemerkelsesverdig. Han arbeidet lenge som utgiver av et anerkjent tidsskrift for litteraturkritikk, var en meget populær lektor på Arbeiterbildungsschule i Berlin. Men han var også praktiker, en fagmann ned inn i det helt konkrete. Han bisto spesialister på de ulike fagfeltene: Et helt nytt skoleslag? En helt ny religiøs bevegelse? En helt ny type arkitektur? Et nytt landbruk? En ny kunstart? Alle disse nyskapningene eksisterer den dag i dag, over 100 åre senere. Datidens filosofer, forfattere, vitenskapsfolk og politikere kjente han ofte personlig – men de mange anekdotene, som for eksempel den om bonden som fikk hakeslepp over at Steiner kunne håndtere ljåen som om han aldri hadde gjort noe annet, illustrerer at Steiner ikke var den overfladiske Hans Dampf som fusket og plasket litt i alle fag: hans tilnærming blir beskrevet som praktisk og jordnær. Uansett om det gjaldt Einsteins relativitetsteori eller et forbedringsforslag i en knappe-fabrikk, fremsto han som alt annet enn den svevende og mystiske okkultisten som vår tid gjerne prøver å redusere og minimalisere ham og hans innflytelse til. Også når det gjaldt samfunn og internasjonal politikk, var han alltid i slaget, tok stilling og publiserte gjerne opprop og pamfletter. Steiners viktige og oppsiktsvekkende sosialimpuls skrives det bøker om den dag i dag[9], og ingen ringere enn Adolf Hitler registrerte at Steiners politiske tanker innebærer farlig sprengstoff som man for all del måtte bekjempe[10].

På denne bakgrunn er det intet mindre enn oppsiktsvekkende at så mange av dem som i dag sympatiserer med antroposofisk inspirert virksomhet, eller som har fremtredende roller i antroposofiske inspirert arbeidsliv, i disse dager står i kø for å ta avstand fra denne innflytelsesrike intellektuelle og betydningsfulle samfunnskritikeren. Selv blant sympatisører og entusiaster med interesse for Steiner, er skammen over at Steiner ikke kunne la være å prate om reinkarnasjon, engelhierarkier, eller – Gud forby! – noe så førvitenskapelig og håpløst gammelmodig som Kristus-impulsen, for ikke å nevne vaksiner … så stor, at markering av avstand til Steiner praktiseres som en nødvendig øvelse for å kjøpe seg sosial aksept i akademiske miljøer.

Man etterlyser til og med «hvor i rørsla [altså blant antroposofisk interesserte mennesker i Norge] den illeluktende hunden ligger begravd»[11]. Stinkende hundelik alle sammen altså, alle de som mener at NRKs Hallvard Sandbergs psykedeliske babbel[12] ikke duger for å sikre et ansvarlig og faglig grunnlag for at den norske befolkningen skal kunne være i stand til å gi sitt velinformerte samtykke?

Det er uendelig mange kvantesprang mellom Belyjs og andre tidsvitners konkrete opplevelse av Steiner med sin alltid tidsaktuelle antroposofi på den ene siden, og bildet av skraphaugen som manes frem i formuleringer om den illeluktende hunden, der det gjøres utfyllende rede for myten som «stadig verserer om steinerskolene – nemlig at alle som jobber der, står inne for det metafysiske og dels okkulte verdenssynet som kalles antroposofi. Faktum er at færre og færre av norske steinerskolelærere er antroposofer. Jeg vil tro at vaskeekte antroposofer er i et svinnende mindretall på nær sagt alle steinerskoler i dag, og på enkelte skoler er de alle som én pensjonert.»[13]

I den vanlige avislesers ører vil denne steinerskolelærers utsagn antakeligvis høres ut slik: Serrriøst!!! Vi står da ikke inne for Steiners forkvaklete verdenssyn. Metafysikk er ikke vår greie. Vi har gått på Blindern og tror på faktisk.no.

At den antroposofiske offentligheten ikke tør bruke Steiners impuls til å belyse vår samtid, merker vi også i de ulike antroposofiske debattgruppene på Facebook: I Tyskland blir medlemmer i antroposofiske debattgrupper ekskludert når de kommer i skade for gjentatte ganger å nevne det farlige c-ordet! I en norsk Facebook-gruppe defineres allerede i velkomstmeldingen at «alt som man måtte tenke om covid-19» er «av konspirasjonsteoretisk natur».

Ikke hva du måtte mene er altså skadelig! Nei, at du gjør deg tanker om covid, gjør deg til en useriøs konspirasjonsteoretiker. Og de som likevel skulle nevne den tvilsomme c-glosen, har straks en horde oppskjørta debattanter på nakken: Da «sprøyte[r du] frykt i folk sine hjerter og sinn», får du beskjed om.

Heller ikke Norges eneste informasjonskontor for antroposofiske virksomheter, som ukentlig formidler alt som rører seg i de antroposofiske miljøene rundt om i verden, ønsker å rapportere fra begge sidene av debatten. «[Våre] oppgaver ligger i skjæringsfeltet mellom antroposofisk inspirerte virksomheter og storsamfunnet, med fokus nettopp på dialog»[14], heter det riktignok i organisasjonens vedtekter, men saker der c-ordet forekommer i vårens mest spektakulære debatt om hva en steinerskolelærer kan tillate seg å mene noe om, følges ikke opp når debattanten står på feil side! Da får man følgende beskjed per e-post: «[Vi har i styret] bestemt oss for å være restriktive angående denne type saker…».

«Denne typer saker» er vel å merke alle de sakene som har med de enorme omveltningene i verden å gjøre som absolutt alle jordens myndigheter, hundretusener av forskerteams, samtlige medier og syv milliarder privatpersoner har hatt å bale med hver eneste dag de siste to årene, og som har ført samfunnene og et utall millioner av enkeltskjebner i dyp krise! Denne type saker kan ikke refereres fra i nyhetsformidlingen – man kan nemlig risikere at en kjendisadvokat hiver seg over telefonen og krever endringer i personsammensetningen ved virksomhetens styre.

I hvilken skrikende kontrast står da ikke dagens antroposofiske miljøer til Steiners energiske engasjement for samfunnsspørsmål og hans evinnelige rop om aktualitet?

Det kan vanskelig sies enda tydeligere:

Man må [endelig] bryte med denne lengselen etter å drømme, med denne dovenheten som så lett kommer over dem som møter vår åndsvitenskapelige bevegelse, og egentlig bare søker etter noe riktig koselig for sjelen, som søker noe som bærer dem varmt gjennom livet, noe man kan lytte til for å hygge seg […], men som ofte absolutt er forbundet med en bedøvelse av sjelen. Dette er noe man iakttar alt for ofte nettopp hos dem som lar [antroposofisk] åndsvitenskap virke på sjelen, og som samtidig unnlater å anstrenge seg for gjennom åndsvitenskap å fostre klar tenkning om livets hendelser, og om sammenflettingen av kjensgjerningene som alle menneskene er en del av.[15]

Hvor aktuell Steiner egentlig var, hvor skarpe, sinte og kritiske ytringene hans ofte er, og hvor treffende han forutså kommende kriser, blir for eksempel tydelig når han uttaler seg om de mekanismene som gjorde det mulig å få en verdensbefolkning til å gå av skaftet i virus-angst, til å tvinge økonomier i knestående og til å få professorer til å miste magemål i Klassekampen i disse dager:

Man må vokte seg for å legge for mye vekt på det som i ulike tider opptrer med en så enorm autoritet. Uten spirituell innsikt vil man lett kunne trø feil. Dette gjelder spesielt på ett og helt bestemt felt innen menneskehetskulturen, nemlig på området til den materialistiske medisinen, der vi kan se at utelukkende de tingene tillegges vekt, som autoritetene holder i, men som er verre enn troen på autoritetene som preget den mye kritiserte middelalderen. Vi står i dag allerede midt opp i dette, men det kommer til å gjøre seg mer og mer gjeldende. Når menneskene i dag ler av overtroens spøkelser i middelalderen, da kan man si: Ja, er det egentlig blitt annerledes? Har vi overvunnet denne angsten for spøkelser? Frykter ikke folk spøkelser mye mer i dag enn den gang? – Det er jo mye verre, det som foregår i den menneskelige sjelen i dag, enn man vanligvis er klar over. For eksempel når man blir fortalt at det er 60000 basiller på en håndflate. I Amerika har man regnet seg frem til hvor mange basiller som befinner seg i en snurrebart. Burde man ikke konstatere at middelalderens spøkelser tross alt var skikkelige spøkelser, mens dagens basillespøkelser jo er som småtteri å regne […] i forhold; det er ikke grunnlag for å engste seg for disse. Man er fylt av angst, men denne angsten er i sin spede begynnelse. Den gjør at menneskene kommer til å utvikle en helt forferdelig tro på autoriteter nettopp på dette helse-område.[16]

Eller:

Selv om det er vanskelig for mange å se dette klart: Troen på autoritetene har aldri vært så overveldende som i vår tid. Derav dette trøstesløse, men utbredte forholdet til tenkningen, til sikkerheten i tenkningen. Vi lever i en tidsalder der tenkningen er forkommet, samtidig som den blinde autoritetstroen er stor. Menneskene mener at de må tro, at man må anerkjenne autoritetene som er etablert av ytre makthavere. Man lurer på om man har lov til det ene eller det andre. Man spør ikke om det ene eller det andre kunne være en privatsak. Nei, man går dit ´der rett og myndighet går i arv´, lar seg fortelle, uten at man ønsker å tenke selv. Man anser det som en selvfølge at autoritetene skal anerkjennes. Man blir syk, man tar seg ikke bryet med å prøve å forstå de enkleste sammenhengene. Hvorfor ikke? For dette har vi jo den statlig godkjente legestanden til, det er den som skal arbeide med kroppene våre. Vår egen kropp angår oss ikke det minste selv![17]

Ja, en grundig analyse av Steiners verk legitimerer til og med den dristige påstanden at han forutså, beskrev og tidfestet den nåværende krisen og dens genteknologiske nyvinninger i detalj. En analyse av slike dokumenter ville kunne ha tilført våre tanker om dagens situasjon ytterligere en ny dimensjon. Men i stedet for å legge Steiners utsagn grundig og systematisk på testbenken, pålegger en rekke antroposofer seg selvsensur og begrenser den offentlige samtalen heller til Alf Larsens ettermæle, videoer av familiens juletre, eller man diskuterer ullengler til det forestående julemarked.

Mens man på den ene siden kan få et tydelig bilde av en Steiner som konstant er på hugget i alle aktuelle samfunnsspørsmål og sjokkerende forut for sin tid, ser man på den andre siden Steiners enorme sorg bekreftet: en antroposofisk offentlighet fanget i «naiv ubekymrethet», med «en grufull hang til overfladiskhet»[18], og med blikket festet til bakspeilet.

Denne korte betraktningen er ikke ment som en gjennomgang av alle de dokumenterte utsagnene Steiner etterlot seg om vaksiner – men ja, han var en fyr som inngikk kompromisser der det var nødvendig etter tidens krav. Og hva han egentlig mente i detalj om ulike vaksiner er det delvis gjort rede for ulike andre steder: blant annet i flere nummer av Kernpunkte[19] og i Cogito[20]. Men, som vi alle endelig bør ta innover oss, handler dagens flokkimmune Endlösung på pandemien ikke om en vaksine i definisjonens opprinnelige forstand, og derfor er også problemstillingen om hva Steiner kanskje måtte ha ment om vaksiner komplett og helt fullstendig irrelevant i debatten som sporet av i Haugesunds avis og i Klassekampen våren 2022.

Å diskutere antroposofi i en bred og uforberedt offentlighet er utfordrende fordi også antroposofi er et eget univers som man må sette seg inn i, akkurat slik som det selvfølgelig er med all annen vitenskap:

Om vi spør naboen om hun eller han kjenner til lysets hastighet, vil nok de aller fleste svare at de tror den ligger på noe rundt 300.000 km/s. Sannsynligvis vil 99% av Norges befolkning ha tillit til at dette forholder seg slik; det står nemlig på Wikipedia. Men så vil det også være noen som er stødige innen fysikk. De tror ikke bare – de er sikre på dette fordi de har satt seg inn i historien, metodene, og de er fortrolige med tilgrensende fagfelt som setter problemstilling inn i en logisk og rasjonell sammenheng. Dernest vil det dessuten være en veldig liten håndfull mennesker som har arbeidet med eksperimentell fysikk på et høyere nivå, slik at de ville kunne rigge nødvendige installasjoner som trengs for eksperimentelt å bevise at lysets hastighet i vakuum faktisk er 299.792.458 m/s.

Det er altså ulike grader av innsikt og sikkerhet: fra ren tro på fremsatte påstander, til trygg helhetsforståelse. Dette gjelder naturligvis også antroposofi: fra usammenhengende sitater, til dybdestudier og etter hvert til kritisk innsikt eller egne erfaringer. Derfor kan man vanskelig diskutere dette krevende stoffet med mennesker som tar det urokkelig for gitt at den hele og fulle sannhet bare er å finne mellom tellekantene bak en dør med plastikkskilt, påskrevet tittel og navn, i et trangt kontor på Blindern eller på Kjeller. En meningsfull samtale om Steiners verk kan ikke føres i dagspressen med begrensninger på 3000 tegn, og med mennesker som anser enhver tanke om et mulig spirituelt perspektiv på tilværelsen for fullstendig absurd.

Den egentlige debatten

Hva handlet så vårens triste havari egentlig om, når den bare tilsynelatende handlet om naturvitenskap eller om Steiners åndsvitenskap? Burde den kanskje ha handlet om hvordan skolen kan fostre selvstendige, trygge mennesker som er rustet til å møte en kompleks og kaotisk verden?

Følgende mentale hurtigtest kan muligvis være egnet til å stille kompassretningen i dette vanskelige terrenget:

Leserne oppfordres herved til å se på både på statskanalens forklaringer[21]:

(Videoen åpnes i ny fane!)

… og så ser man på Dr. Julie Ponesse sin video[22]:

(Videoen åpnes i ny fane!)

Deretter får man holde en inngående samtale med sin dypere magefølelse om følgende problemstilling:

• Skal skolen være en arena der offentlige forenklinger formidles underholdende og lettfattelig som eneste gjeldende konsensus?
  
• Eller skal skole være et sted der engasjerte fagmennesker tar elevene med på faglige drøftinger, utforsking, debatt og kritisk refleksjon om aktuelle problemstillinger?
  
  
  

---

[1] Noen eksempler fra debatten:
https://www.h-avis.no/apent-brev-til-steinerskolen-i-haugesund-og-til-steinerskoleforbundet-bor-en-larer-spre-usannheter-og-konspirasjonsteorier-om-covid-19-og-vaksine/o/5-62-1290680,
https://www.h-avis.no/underlig-angrep-pa-steinerskolelarer/o/5-62-1291385,
https://www.h-avis.no/nar-larere-sprer-konspirasjonsteorier/o/5-62-1293748,
https://www.h-avis.no/nar-professorer-foler-konspirasjonen/o/5-62-1294651,
https://klassekampen.no/utgave/2022-02-21/smittsomme-teorier,
https://klassekampen.no/utgave/2022-02-23/debatt-rusk-i-rorsla,
https://klassekampen.no/utgave/2022-02-09/forenklinger,
https://klassekampen.no/utgave/2022-02-25/debatt-vaksiner-antroposofi-og-sakalt-apen-debatt.

[2] Disse opplysningene er fra oversikten over faktisk.no sine medarbeidernes faglige kvalifikasjoner i 2020. Denne oversikten er ikke lenger tilgjengelig via menyen, men på forespørsel mottok vi denne lenken: https://www.faktisk.no/redaksjonen-og-styret som kan avvike litt fra ovenstående tekstutdrag.

[3] Undertegnede ble utestengt fra Facebook fordi han hadde delt denne artikkelen: https://forskning.no/virus/frisk-luft-var-medisin-mot-spanskesyken/1659959 på Facebook – man mente åpenbart at dette konspirative stoffet kunne skade befolkningens vilje til å ta den berømte sprøyten.

[4] https://klassekampen.no/utgave/2022-02-25/debatt-vaksiner-antroposofi-og-sakalt-apen-debatt

[5] https://klassekampen.no/utgave/2022-03-02/debatt-uenigheter-om-vaksiner-bill-gates-og-11-september

[6] https://klassekampen.no/utgave/2022-02-09/forenklinger

[7] https://arkiv.klassekampen.no/article/20171019/PLUSS/171019830

[8] https://www.adlibris.com/no/bok/verwandeln-des-lebens-9783856362256

[9] https://www.haugenbok.no/frihet-uten-ansvar/haugseth-erik/9788293235361

[10] https://fjeldsaa.wordpress.com/2019/05/16/derfor-ma-vi-prate-om-tregrening/

[11] https://klassekampen.no/utgave/2022-02-23/debatt-rusk-i-rorsla

[12] https://www.nrk.no/video/slik-virker-koronavaksinen_97e7432e-bf04-4c4d-bcf2-e23e08b957ae

[13] https://klassekampen.no/utgave/2022-02-23/debatt-rusk-i-rorsla

[14] https://www.antroposofi.no/aktuelt/artikkel/dialogos-medie-og-kommunikasjonssenter/

[15] GA174a: «Brechen muß man nämlich – es kann schon nicht anders gesagt werden – mit einer gewissen Traumessucht, mit einer gewissen Verschlafenheit, die so leicht sich demjenigen ergibt, der an unsere geisteswissenschaftliche Bewegung herantritt und etwas so recht Molliges haben will für seine Seele, etwas, das ihn so warm durchs Leben trägt, bei dem man zuhört, das man auf sich so wirken läßt, daß es einem dabei warm wird, daß man glauben kann an die höhere Bestimmung der Menschenseele, was ja alles ganz richtig ist, was aber auch durchaus verbunden sein kann mit einem gewissen Einlullen des Gemütes. Das beobachtet man ja nur zu häufig gerade bei denen, die Geisteswissenschaft auf ihre Seele wirken lassen und die nicht zu gleicher Zeit anstreben, gerade durch das, was Geisteswissenschaft sein kann, ein klares, sicheres Urteil über die Begebenheiten des Lebens, über die Verschlingungen der Tatsachen, innerhalb welcher ja jeder einzelne Mensch steht, zu finden.»

[16] GA127: «Besonders muß man sich aber hüten, in irgendeinem Zeitalter darauf Rücksicht zu nehmen, was in dem Zeitalter gerade als Autorität auftritt. Solange man nicht spirituelle Einsicht hat, wird man da sehr fehlgehen können. Das ist insbesondere auf einem Gebiete der Menschheitskultur der Fall, auf dem Gebiete der materialistischen Medizin, wo wir sehen, wie eben das maßgebend ist, was die Autorität in der Hand hat und immer mehr und mehr darauf Anspruch macht, wo das auf etwas hinauslaufen will, was viel, viel furchtbarer, schrecklicher ist als jemals irgendeine Autoritätsherrschaft des so viel angeklagten Mittelalters. Wir stehen schon heute darinnen, und das wird noch immer stärker und stärker werden. Wenn die Leute so furchtbar spotten über die Gespenster des mittelalterlichen Aberglaubens, dann möchte man wohl sagen: Ja, hat sich denn in bezug darauf etwas besonders geändert? Ist denn diese Gespensterfurcht etwa abgekommen? Fürchten die Leute nicht heute viel mehr Gespenster als dazumal? – Es ist viel schrecklicher, als man allgemein meint, was da vorgeht in der menschlichen Seele, wenn ihr vorgerechnet wird: Da auf der Handfläche sind 60000 Bazillenherde. In Amerika ist ausgerechnet worden, wie viele solcher Bazillen in einem einzigen männlichen Schnurrbart sind. Müßte man sich also nicht doch entschließen zu sagen: Diese mittelalterlichen Gespenster waren wenigstens anständige Gespenster, aber die heutigen Bazillengespenster sind zu knirpshaft, zu unanständige Gespenster, als daß sie die Furcht begründen sollten, die zudem erst im Anfänge ist, und die da macht, daß die Menschen gerade hier, auf gesundheitlichem Gebiet, in einen Autoritätsglauben geraten werden, der furchtbar ist.»

[17] GA113: «Das klare, sichere inhalterfüllte Denken, das ist zurückgegangen. Und da der Autoritätsglaube, trotzdem es die Menschen nicht glauben, in keiner Zeit so stark ist wie in unserer Zeit, so hat sich mitgeteilt jene Trostlosigkeit in bezug auf die Denksicherheit auch den weitesten Kreisen, dem ganzen populären Denken. Wir leben geradezu in dem Zeitalter des verwahrlosten Denkens, und zu gleicher Zeit in dem Zeitalter des blindesten Autoritätsglaubens. Wie steht doch der Mensch heute durchaus unter dem Eindruck: er müsse glauben, er müsse die Autoritäten anerkennen, die von den äußeren Mächten sanktioniert sind. Man will wissen, ob man zu diesem oder jenem berechtigt ist. Man denkt heute zumeist gar nicht darüber nach, daß das eine individuelle Angelegenheit sein könnte, daß man sich damit eventuell beschäftigen könnte! Nein, man geht zu denjenigen, bei denen sich «Recht und Gesetz wie eine ewige Krankheit forterben», und läßt sich Aufschluß geben, ohne daß man den Anspruch darauf macht, über die Dinge, über die man Aufschluß bekommt, irgendwie selber nachzudenken. Denn man hält es so für richtig, die Autorität blindlings anzuerkennen. Man wird krank, man überhebt sich ganz und gar der Mühe, dabei irgendwie auch über die einfachsten Dinge etwas zu wissen. Wozu? Dazu haben wir ja die staatsabgestempelten Mediziner, und die haben sich mit unserem Leib zu beschäftigen. Uns geht dieser unser Leib eigentlich nicht das geringste an! Man will über irgendeine andere Frage entscheiden, man geht zu denen, die es wissen sollen: zu den Theologen, zu den Philosophen, zu dem oder jenem.»

[18] De to karakteristikkene er gjengitt etter Peter Selg – jeg klarte ikke å oppspore dem i originallitteraturen.

[19] Kernpunkte: https://kernpunkte.com/

[20] Cogito 1/22: https://tidsskriftet.wixsite.com/forumcogito

[21] https://www.nrk.no/video/slik-virker-koronavaksinen_97e7432e-bf04-4c4d-bcf2-e23e08b957ae

[22] https://www.youtube.com/watch?v=x_wTYyjUkqo